Hva er en art?

Hva er en art?

Begrepet art kommer fra det latinske orde species og er en grunnleggende enhet i biologisk systematikk.

Definisjonen på en art er når to individer kan forplante seg meg hverandre og få avkom sammen som igjen kan få egne avkom. Det biologiske artsbegrepet definerer en art som individer som under naturlige forhold kan få fertile (fruktbare) avkom.

Definisjonen kan ikke brukes på organismer som har ukjønnet formering, kloner seg eller på fossiler.

Hva mener vi med en art?

En art i naturen er en samling individer som lever sammen i grupper av naturlige populasjoner i et samfunn eller økosystem. I følge PLOS Biology (2011) finnes det rundt 8,7 millioner arter på jorden, hvorav circa 2,2 millioner lever i havet. Til tross for 250 år med taksonomisk klassifisering og over 1,2 millioner arter som allerede er katalogisert i en sentral database, antyder resultatene at rundt 86% av eksisterende arter på jorden og 91% av arter i havet fremdeles avventer en beskrivelse.

Hvordan oppstår det nye arter?

Har du lurt på hvordan en art blir til? Dannelsen av nye arter kalles for artsdannelse.

I Charles Darwins bok Artenes opprinnelse (The Origin Of Species) fra 1859 presenterer Darwin sin evolusjonsteori, og er en meget viktig vitenskapelig bok rundt utviklingen av populasjoner. Boken dannet grunnlaget for moderne evolusjonsbiologi. I boken legger Darwin frem naturlig seleksjon som den viktigste mekanismen for evolusjon. Naturlig utvalg innebærer at gener går i arv fra en generasjon til den neste.

Man har tre forskjellige typer artsdannelse i evolusjonsteorien:

Allopatrisk artsdannelse

Allopatrisk artsdannelse er den mest vanlige artsdannelsen og foregår i geografisk adskilte populasjoner. En geografisk adskillelse kan for eksempel være en elv eller en øy hvor en art blir adskilt fra hverandre. Her vokser de opp adskilt fra hverandre og tilpasser seg til de lokale miljøene og over tid blir ulike. Hvis de igjen møtes så kan de ha utviklet seg i så forskjellige retninger at de ikke lenger sammen kan reprodusere levedyktige avkom. Det har oppstått noe som kalles en reproduksjonsisolerende barriere mellom de to, og to arter er dannet.

Sympatrisk artsdannelse

I sympatrisk artsdannelse så foregår artsdannelsen i samme eller overlappende leveområder, men ved at den reproduksjonsisolerende barrieren oppstår gjennom mutasjoner eller kromosonendringer.

Hybrid artsdannelse

Hybrid artsdannelse er hvis individer fra beslektede arter får avkom som ikke er levedyktige eller ikke selv kan få avkom med individer fra noen av foreldreartene. Dette er en meget rask artsdannelse og kan skje fra en generasjon til en annen.

Hunder av samme art
Hunder av samme art

Hva er forskjellen mellom et individ og en art?

Forskjellen mellom et individ og en art er at en art kan bestå av mange individer. Arten er derfor en samling av mange individer, og som tidligere nevnt så er individene av samme art hvis de kan få fertile avkom sammen.

Forskjellige typer artsbegreper

Det finnes flere forskjellige ulike artsbegreper og noen av dem er; det morfologiske artsbegrepet, det biologiske artsbegrepet, det fylogenetiske artsbegrepet og det økologiske artsbegrepet.

Det biologiske artsbegrepet

Det er det biologiske artsbegrepet som er det som er mest brukt og som brukes av de fleste biologer. Det biologiske artsbegrepet er når individer, under naturlige forhold, kan forplante seg med hverandre og gi fruktbart avkom. Det er ikke alltid lett å se at to individer er a samme art. Ta for eksempel to vidt forskjellige hunderaser, de er av samme art og kan få fertile avkom selv om de ikke likner på hverandre.

Det morfologiske artsbegrepet 

Det morfologiske artsbegrepet har sitt opphav i det typologiske artsbegrepet (noe som er uforanderlig og skapt av Gud) hvor individer som har en ytre likhet med hverandre defineres som én art. Den sier ingen ting om hvor stor variasjon i likhet som tillates for at de skal defineres som en art. Dette artsbegrepet skaper utfordringer for arter som forandrer utseende i løpet av livet. Dette kan for eksempel være sommerfugler, som kommer fra en larve, eller rumpetroll som blir til en frosk eller padde.

En larve som blir til en sommerfugl
En larve som blir til en sommerfugl

Det fylogenetiske artsbegrepet

Det fylogenetiske artsbegrepet blir ofte kalt det evolusjonære artsbegrepet. Dette sier at en art representerer en kontinuerlig utviklingslinje som går tilbake til et felles opphav. Betingelsene for dette artsbegrepet er at de har én eller flere arvede karakterer som de ikke deler med med noen andre enn de individene som er i samme art.

Det økologiske artsbegrepet

Arter er grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper, men som okkuperer samme biologiske nisje. Artens nisje er hva den spiser, hvor mye vann og sol den har behov for samt hva slags temperatur den må ha for å leve.

Biologisk klassifikasjon på Norsk, Engelsk og Latin

Hva er klassifikasjon i biologi?

Alle arter blir kategorisert og systematisert i en hierarkisk oversikt (taksonomiske nivåer). Denne klassifiseringen kalles derfor for taksonomi.

I biologisk klassifikasjon så er det 9 kategorier hvorav 7 av dem er obligatoriske. De to øverste (Liv og Domene) er ikke obligatoriske.

Vi følger mennesket gjennom denne klassifiseringen og viser hvor de tilhører.

Liv (Life / Vita)

Livet er det øverste nivået og omfatter alt liv som er på jorden. Dette nivået er egentlig ikke et nivå (og heller ikke obligatorisk) da dette omfatter alt liv på jorden.

Mennesket: Tilhører alt liv

Domene (Domain / Regio)

Domene er det høyeste nivået (den høyeste taksonomiske rangeringen) av organismer i «Livets Tre» og består av tre domener; arkebakterier, bakterier og eukaryoter.

Arkebakterier (archaea)

Arkebakterier blir også kalt urbakterier og er bakterier som mangler cellekjerne. Disse lever i ekstreme miljøer som kan minne om tilstander lik det som var i jordens begynnelse. Bakteriene omtales derfor også som ekstremofiler.

Bakterier (bacteria)

Bakterier er encellede mikroorganismer (prokaryoter) som lever på alle steder på jorden.

Eukaryoter (eukarya)

Eukaryoter er en én eller flercellede organismer som inneholder en cellekjerne (i motsetning til prokaryoter).

Mennesket: Tilhører eukaryoter

Rike (Kingdom / Regnum)

Rike er det øverste nivået av de obligatoriske kategoriene og deles inn i 6 forskjellige riker; arkebakterier, bakterier, protister, sopp, dyr og planter.

Hvis du ser dette i forhold til nivået over så ser du at dette er en videre oppdeling av disse. Domene inneholder som sagt tre forskjellige og blir i Rike delt opp i flere underkategorier. De to første (prokaryoter) er arkebakterier og bakterier mens de fire neste (eukaryoter) er protister, sopp, dyr og planter.

  • Arkebakterier (prokaryoter)
    • Uten cellekjerne
  • Bakterier (prokaryoter)
    • bakterier med cellekjerne
  • Dyr (eukaryoter)
    • Hele dyreriket
  • Planter (eukaryoter)
    • Hele planteriket
  • Protister (eukaryoter)
    • Alle organismer som ikke tilhører dyr, sopp eller planter.
  • Sopp (eukaryoter)
    • Soppriket

Mennesket: Tilhører Dyr

Rekke (Phylum / Phylum)

De seks forskjellige rikene deles videre opp i rekker. Botanikken bruker normalt uttrykket divisjon istedenfor rekker. Disse deles opp i følgende:

  • Dyreriket – 33 rekker
  • Soppriket – 8 divisjon
  • Protister – 14-16 rekker
  • Planter – 14 divisjoner

Mennesket: Tilhører Ryggstrengdyr

Klasse (Class / Classis)

Neste steg er en klasse. Dette er oppdelingen av de forskjellige rekkene. Det kan være rangeringer innenfor en og samme klasse. Er klassen rangert litt høyere blir den kalt superclass, men er klassen rangert lavere er de rangert i synkende rekkefølge: subclass, infraclass subterclass og parvclass (som er den laveste rangeringen innenfor en klasse).

Mennesket: Tilhører pattedyr

Orden (Order / Ordo)

Orden er neste oppdeling og deles for eksempel opp i pattedyr, fugler, krypdyr, sjøstjerner, innsekter, planter.

Mennesket: Tilhører primater

Familie (Family / Familia)

Familier er mest brukt i botanikken. Slik som i klasser så har man forskjellige rangeringer innenfor en familie. Ligger den høyere opp, dvs mellom familie og orden, så kalles den for overfamilie, mens ligger de under så kalles de for underfamilier.

Mennesket: Tilhører menneskeaper

Slekt (Genus / Genus)

Slekt er neste steg og omfatter arter som har flere felles karaktertrekk.

Mennesket: Tilhører homo

Art (Species / Species)

Art er det laveste nivået og det mest grunnleggende i biologien. En art er en samling individer som lever sammen i grupper i et samfunn.

Mennesket: Tilhører homo sapiens

Biologisk klassifikasjon

Her er en biologisk klassifikasjon av et menneske, en hund og en flaggermus.

KategoriMenneskeHundFlaggermus
LivAlt livAlt livAlt liv
DomeneEukaryoterEukaryoterEukaryoter
RikeDyrDyrDyr
RekkeRyggstrengdyrRyggstrengdyrRyggstrengdyr
KlassePattedyrPattedyrPattedyr
OrdenPrimaterRovpattedyrFlaggermus (Chiroptera)
FamilieMenneskeaperhundelignende rovpattedyr
(Caniformia)
Pteropodidae
SlektHomoCanidae (hundefamilien)Notopteris
ArtHomo sapiensNova Scotia duck tolling retrieverFlygehund