Hva er retorikk?

Hva er retorikk?

Retorikk er «kunsten å overbevise». I retorikken så snakker man om tre måter å overbevise på, nemlig etos, logos og patos.

Dette bygger på tre elementer i kommunikasjonen, nemlig avsenderen, mottakeren og innholdet.

Les mer om kommunikasjon her: Hva er Kommunikasjon?

Retorikk definisjon

Definisjonen på retorikk er at retorikk er kunsten å overtale eller overbevise ved hjelp av språk, lyd elle bilde.

Hva betyr retorikk?

All språkbruk er egentlig retorisk. Politikere bruker mye retorikk når de snakker til forsamlinger og reklamekampanjer bruker en eller annen form for retorikk for å få frem sitt budskap om sitt produkt eller tjeneste.

De fleste bruker retorikk i hverdagen, både på jobb, skole og privat. Det kan være at man prøver å overtale noen til å gjøre noe, som for eksempel å handle, lage middag, ta oppvasken eller å gjøre skolearbeid.

Hvor kommer ordet retorikk fra?

Aristoteles
Aristoteles

Retorikken oppsto hos de gamle grekerne hvor de flere steder hadde varianter av demokrati og folkestyre. På de stedene så ble det brukt retorikk for å overtale eller overbevise befolkningen.

Det beste eksempelet på hvor ordet retorikk kommer i fra er demokratiet i Athen i årene mellom 508-322 f.kr, og hvor Aristoteles skrev en av de første lærebøkene i retorikk. Aristoteles blir derfor omtalt som retorikkens far.

Retoriske virkemidler

For å overtale, overbevise eller få frem sitt budskap så har man tre retoriske virkemidler eller appellformer man kan benytte seg av, og det er etos, logos og patos.

Etos

Etos kommer fra det greske ordet for tillit. Dette er en viktig del av det å få noen til å tro på det du sier eller skriver.
Å få tillit fra noen kan kan være vanskelig, men man kan oppnå dette gjennom for eksempel erfaring, gode hensikter eller høflighet.
Etos, og dermed tilliten, kan være både indre og ytre. Dette vil si at for eksempel måten man opptrår eller snakker eller i kraft av hvem man er. Man kan for eksempel være en forsker eller en kjent person.

Reklamekampanjer bruker ofte kjente personer for å oppnå tillit til forbrukerne.

Logos

Logos kommer fra det greske ordet for fornuft. En overbevisning i formen logos appellerer til fornuften og forholder seg som regel saklig. Man benytter som regel fakta, tall og statistikk, og alt som kan måles og tallfestes. Man benytter da ofte å referere til fakta når man prøver å overbevise.
Gode argumenter, det vil si logiske resonnementer, kan også være overbevisende og er noe som kommer innunder formen logos.

Reklamekampanjer bruker gjerne faktaopplysninger, gjennom tall og statistikk for å underbygge sine påstander om sitt produkt.

Patos

Patos kommer fra det greske ordet for lidelse eller følelse. Patos, når det kommer til overbevisning, appellerer til følelsene til mottakeren. Ved å bruke patos som et virkemiddel så ønsker man å spille på mottakerens følelser ved å gjøre dem for eksempel sint, trist, redd glad, eller håpefull.

Reklamekampanjer bruker ofte dette for å appellere til våre følelser. Tenk på kampanjer for for eksempel hjelpeorganisasjoner, kampanjer mot røyk eller rus. Her appellerer man til følelsene til mottakeren ved å enten skape frykt eller gi oss dårlig samvittighet eller medfølelser.

Retoriske prinsipper

Isokrates var en gresk retoriker som levde i samme tidsperiode som Aristoteles. Han var antagelig den mest innflytelsesrike retorikeren i Hellas.

I motsetning til Aristotles som brukte etos, lagos og patos så brukte Isokrates begrepene kairos og doxa.

Kairos retorikk

Kairos, eller den «retoriske situasjonen», er å prøve å forstå en tekst eller tale ut i fra den enkelte situasjon. For eksempel så kan en tale bety forskjellig ut i fra hvilken situasjon den tilhører. For å komme med de rette ordene til den rette tiden så må man derfor stille seg tre grunnleggende spørsmål for å forstå situasjonen:

Hva er det påtrengende problemet?

Normalt så vil en tekst eller tale prøve å løse et problem som finnes eller har oppstått. Innenfor denne delen så prøver man derfor å se om man kan forstå hva avsenderen har av «problem».

Hvem er det retoriske publikumet?

Som nevnt ovenfor så er kommunikasjon ofte fra en avsender og til en eller flere mottakere. Det retoriske publikumet er derimot kun den delen av mottakerne som faktisk blir eller kan bli påvirket av budskapet som blir sagt eller skrevet.

Et eksempel på dette kan være en reklamekampanje rettet mot småbarnsforeldre. Reklamen kan bli sendt på TV og mottakerne er alle som ser dette reklameinnslaget. Det retoriske publikumet derimot er kun de som kan tenkes å bli påvirket av dette reklameinnslaget og det er da mest sannsynlig kun småbarnsforeldrene.

Hva annet innen retorikken er det som påvirker teksten eller talen?

Det kan ha skjedd noe i umiddelbar nær tid eller noe kan skje i nær fremtid som vil påvirke teksten eller talen som man må ta hensyn til. Det kan være at det har hendt noe som man burde la være å kommentere eller noe som man burde kommentere.

Det kan også være at det nærmer seg en helligdag, som for eksempel jul hvor man da frastår å prate om ubehagelige ting men heller prater om kjærlighet og omsorg for hverandre. Timingen er derfor veldig essensielt når det kommer til virkemidler som blir brukt.

Doxa retorikk

Doxa går ut i fra sannsynlighet og er en vanlig oppfatning eller populær mening og er det som den klassiske retorikken opererer innenfor.

Retorisk analyse

Når man skal foreta en retorisk så kan man ikke sikkert vite hva avsenderen har tenkt, men man skal peke på hva som er sannsynlig. Ved å analysere basert på begreper fra retorikken så er det din evne til å argumentere for at dette er sannsynlig som gir den beste analysen. Tenk derfor igjennom hva som er det påtrengende problemet.

Det som ofte er det mest interessante i en retorisk analyse er ikke hvem som er mottakeren av teksten eller talen, men det retoriske publikumet.

Siste man bør se på ved en retorisk analyse er om man ser om teksten er eller blir påvirket av noe som har skjedd eller vil skje i nær fremtid eller om de har lagt opp teksten mot en spesiell tid.

Sjekk også ut: Hva er retoriske spørsmål?