![\"Hva](\"https:\/\/vetalt.no\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/Hva-er-Strom-1024x576.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\n\nHva er en elektrisk str\u00f8m?<\/h2>\n\n\n\n
Det finnes to typer str\u00f8m og det er vekselstr\u00f8m (AC) og likestr\u00f8m (DC). Her skal vi fortelle hva som er forskjellen p\u00e5 de, hvor de brukes og hvorfor man har to forskjellige.<\/p>\n\n\n\n
Vi starter med det siste f\u00f8rst. Grunnen til at man har to forskjellige typer str\u00f8m er at str\u00f8m m\u00e5 regel m\u00e5 fraktes over lange avstander fra der hvor den lages og til der den skal brukes. Vekselstr\u00f8m har lavere energitap n\u00e5r man frakter den i h\u00f8y spenning over lange distanser. S\u00e5 for \u00e5 minimere energitapet over lengre strekninger s\u00e5 \u00f8ker man spenningen i str\u00f8mmen slik at den f\u00e5r h\u00f8y spenning og frakter den over, som navnet tilsier, h\u00f8yspentnettet.<\/p>\n\n\n\n
Vekselstr\u00f8m<\/h3>\n\n\n\n
Vekselstr\u00f8m (AC = Alternating Current), er str\u00f8m som normalt brukes i hjemmet ditt. Vekselstr\u00f8m er som navnet tilsier, str\u00f8m som veksler i retningen den beveger seg i. I norge og i mange andre land s\u00e5 skjer denne vekslingen 50 ganger i sekundet (50Hz). I land som USA s\u00e5 bruker de vekselstr\u00f8m som endrer seg 60 ganger i sekundet (60Hz).<\/p>\n\n\n\n
I Norge s\u00e5 bruker vi en spenning p\u00e5 vekselstr\u00f8mmen p\u00e5 230V (volt).<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 omvandle vekselstr\u00f8m til likestr\u00f8m s\u00e5 benytter man noe som kalles en likeretter.<\/p>\n\n\n\n
Likestr\u00f8m<\/h3>\n\n\n\n
Likestr\u00f8m (DC = Direct Current), er str\u00f8m hvor det er kun en str\u00f8mretning. Batterier er gode eksempler p\u00e5 en energikilde som benytter likestr\u00f8m og hvor str\u00f8mretningen g\u00e5r fra pluss til minus.<\/p>\n\n\n\n
Hvordan virker elektrisk str\u00f8m?<\/h2>\n\n\n\n
Elektrisk str\u00f8m virker ved at man kopler en leder til en energikilde. En energikilde kan kan v\u00e6re et batteri eller et kraftverk og frakter energi fra energikilden til stedet hvor det forbrukes. Dette kan v\u00e6re for eksempel en stekeovn, lysp\u00e6re eller en stor maskin i en produksjonsfabrikk.<\/p>\n\n\n\n
Hva m\u00e5les str\u00f8m i?<\/h2>\n\n\n\n
N\u00e5r man ser p\u00e5 str\u00f8m s\u00e5 deles det opp i tre deler, nemlig styrke, spenning og effekt. Styrken, det vil si str\u00f8mstyrken m\u00e5les i ampere, spenningen i volt mens effekten m\u00e5les i watt. M\u00e5leenhetene for str\u00f8m blir derfor:<\/p>\n\n\n\n
Ampere (A)<\/h3>\n\n\n\n
Ampere er str\u00f8mstyrke (symbolet for str\u00f8mstyrke er I<\/em>) og m\u00e5les ofte i hele ampere (A) eller i milliampere (mA). Ampere er antall elektroner, i et gitt tidsintervall, som str\u00f8mmer gjennom et tverrsnitt av str\u00f8mlederen.<\/p>\n\n\n\n Ampere er er oppkalt etter Andr\u00e9-Marie Amp\u00e8re, en fransk fysiker og matematiker som levde fra 1775 til 1836. Volt er m\u00e5leenheten for spenning i str\u00f8mmen. Det mest korrekte er at volt er spenningen som et elektrisk utstyr har mulighet<\/em> til \u00e5 benytte seg av. Har man 230V i huset s\u00e5 kan utstyr benytte seg av en spenning opp til 230V.<\/p>\n\n\n\n Volt er oppkalt Alessandro Volta, som var en italiensk vitenskapsmann som levde fra 1745 til 1827. Det var Alessandro Volta som oppfant batteriet.<\/p>\n\n\n\n Watt er effekten i str\u00f8m og definerers som hvor raskt en energi omformes fra en form til en annen, det vil s\u00e5 hvor raskt str\u00f8m produseres eller forbrukes. En panelovn kan for eksempel bruke 1000W.<\/p>\n\n\n\n Watt har f\u00e5tt navn etter James Watt, en britisk oppfinner som levede fra 1736 til 1819.<\/p>\n\n\n\n Formelen for utregning av ampere, volt og watt er som f\u00f8lger:<\/p>\n\n\n\n V x A = W<\/p>\n\n\n\n Siden vi i Norge normalt bruker 230V s\u00e5 setter vi dette til grunn her. Eksempel:<\/p>\n\n\n\n 230V x 10A = 2300W<\/p>\n\n\n\n Her er utregning p\u00e5 hvor mange watt som forskjellige sikringer t\u00e5ler:<\/p>\n\n\n\n Str\u00f8m blir som regel til i forskjellige kraftverk. Dette kan v\u00e6re kraftverk som produserer fornybar energi eller ikke fornybar energi. <\/p>\n\n\n\n Fornybar energi er energi som kontinuerlig fornyes, slik som vannkraft, vindkraft, solkraft m.fl.<\/p>\n\n\n\n Ikke-fornybar energi er energi som kan g\u00e5 tom og som det kun kan finnes en begrenset mengde av. Dette kan v\u00e6re fossilt brensel, slikt som kull, r\u00e5olje eller naturgass. Man har ogs\u00e5 kjernebrensler, slikt som uran hvor man bruker en kjernereaktor som omdanner kjerneenergi til termisk energi (varme).<\/p>\n\n\n\n Selve str\u00f8mmen ble ikke oppdaget av en spesiell person, men ble utviklet helt fra oldtiden og viderutviklet opp igjennom tiden. Her er noen personer som har v\u00e6rt bidragsyter til dette.<\/p>\n\n\n\n Helt siden oldtiden (Thales, ca 600 BC) s\u00e5 har man visst at det kan oppst\u00e5 en tiltrekkende kraft n\u00e5r man gned biter av rav (fra furu) mot stoff s\u00e5 ville det tiltrekke seg sm\u00e5 partikler. Selve ordet Electra kommer fra gresk og betyr «Ravlik».<\/p>\n\n\n\n Livlegen til Dronning Elisabeth I (1601-1603) utf\u00f8rte mange eksperimenter og fant ut at flere stoffer ble elektrisk ladd n\u00e5r man gnidde de mot andre. Han ga ut boken \u00abDe Magnete, Magneticisque Corporibus, et de Magno Magnete Tellure\u00bb<\/em> (Om magneter og magnetiske legemer, og om den store magneten Jorden) hvor dette ble beskrevet.<\/p>\n\n\n\n Benjamin Franklin innf\u00f8rte betegnelsen positiv og negativ ladning. Han p\u00e5viste ogs\u00e5 at lynet er elektrisk ved hjelp av en drake.<\/p>\n\n\n\n Han fant ogs\u00e5 opp lynavlederen i 1752.<\/p>\n\n\n\n Alessandro Volta fant opp batteriet da han oppdaget at to forskjellige metaller blir ladde n\u00e5r begge ber\u00f8rer en ledende veske. Batteriet ble kalt Voltas S\u00f8yle (Voltaic pile) og var det f\u00f8rste som kunne levere en konstant og varig elektrisk str\u00f8m.<\/p>\n\n\n\n Michael Faraday oppdaget i 1831 at det var mulig \u00e5 lage elektrisk spenning ved \u00e5 bevege en magnet. Ved hjelp av dette magnetfeltet kunne man skape elektrisk str\u00f8m i ledninger. <\/p>\n\n\n\n Thomas Edison er personen som «fant opp» gl\u00f8delampa ved \u00e5 f\u00e5 en kulltr\u00e5d til \u00e5 gl\u00f8de uten \u00e5 bli brent opp inne i en glasskolbe.<\/p>\n\n\n\n Elektrisitet betyr at for eksempel maskiner bruker elektrisk str\u00f8m og drives av elektrisitet.<\/p>\n\n\n\n Metaller er gode ledere fordi de har lav motstand i seg. Det er fordi elektronet kan bevege seg noks\u00e5 fritt ved at de har ett eller flere elektroner som er sv\u00e6rt l\u00f8st bundet til atomet.<\/p>\n\n\n\n De metaller som ledere str\u00f8m best er kvikks\u00f8lv, s\u00f8lv, kobber og aluminium. En gjennomsnittsfamilies str\u00f8mforbruk i l\u00f8pet av et \u00e5r er beregnet til ca. 25000 kWh. Dette er tall som gjelder for et hus. Et rekkehus bruker i gjennomsnitt 17.000 kWh, mens en leilighet i for eksempel i en blokk bruker 11.000 kWh. Et kj\u00f8leskap bruker i gjennomsnitt 160 kWh per \u00e5r.<\/p>\n\n<\/div>\n<\/div>\n En vaskemaskin bruker i gjennomsnitt 235 kWh per \u00e5r.<\/p>\n\n<\/div>\n<\/div>\n Varmekabler bruker ofte rundt 2500 kWh per \u00e5r. Dette varierer selvf\u00f8lgelig veldig mye p\u00e5 hvilken temperatur man har satt i boligen, hvor dypt varmekablene ligger, hvor godt huset er isolert og om det er isolasjon under varmekablene i gulvet.<\/p>\n\n<\/div>\n<\/div>\n Det finnes mange forskjellige varmepumper Luft til luft, Luft-til-vann, ventilasjonsvarmepumper m.fl. og hvor mye str\u00f8m de bruker er avhengig av dette samt hvor stort hus man har som skal varmes opp, dvs hvor kraftig den er og hvor hardt den m\u00e5 jobbe. Det som normalt bruker mest str\u00f8m i en bolig er oppvarming som ofte st\u00e5r for 50-60% av det totale forbruket. Neste p\u00e5 listen er ofte oppvarming av varmtvann som bruker normalt ca 20 %.<\/p>\n\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
<\/p>\n\n\n\nVolt (V)<\/h3>\n\n\n\n
Watt (W)<\/h3>\n\n\n\n
Hvordan regne ut str\u00f8m<\/h2>\n\n\n\n
6A = 1380W<\/td><\/tr> 10A = 2300W<\/td><\/tr> 13A = 2990W<\/td><\/tr> 16A = 3680W<\/td><\/tr> 20A = 4600W<\/td><\/tr> 25A = 5750W<\/td><\/tr> 30A = 6900W<\/td><\/tr> 35A = 8050W<\/td><\/tr><\/tbody><\/table> Hvordan str\u00f8m blir til?<\/h2>\n\n\n\n
Hvem fant opp str\u00f8mmen?<\/h2>\n\n\n\n
Thales fra Milet<\/h3>\n\n\n\n
William Gilbert<\/h3>\n\n\n\n
Benjamin Franklin<\/h3>\n\n\n\n
Alessandro Volta<\/h3>\n\n\n\n
Michael Faraday<\/h3>\n\n\n\n
Thomas Alva Edison<\/h3>\n\n\n\n
Hva betyr ordet elektrisitet?<\/h2>\n\n\n\n
Hvorfor metaller er gode ledere for str\u00f8m<\/h2>\n\n\n\n
Hva leder str\u00f8m best?<\/h3>\n\n\n\n
Man har noe som heter superleder og dette er metaller som er nedkj\u00f8lt kraftig slik at det er null elektrisk motstand og elektrisitet kan overf\u00f8res uten noen form for motstand.<\/p>\n\n\n\nStr\u00f8mforbruk<\/h2>\n\n\n
Hvor mye str\u00f8m bruker et hus?<\/h3>\n
Ved en total kostnad p\u00e5 1kr per kWh (kilowatt timer), inkludert nettleie og alle andre kostnader, s\u00e5 blir da kostnaden 25.000 kroner per \u00e5r for et hus.<\/p>\n\n<\/div>\n<\/div>\nHvor mye str\u00f8m bruker et kj\u00f8leskap?<\/h3>\n
Hvor mye str\u00f8m bruker en vaskemaskin?<\/h3>\n
Hvor mye str\u00f8m bruker varmekabler?<\/h3>\n
Hvor mye str\u00f8m bruker en varmepumpe?<\/h3>\n
Man regner i gjennomsnitt p\u00e5 et hus med et forbruk p\u00e5 25.000 kWh at man sparer ca 5-10.000 kWh per \u00e5r ved \u00e5 benytte seg av en varmepumpe.<\/p>\n\n<\/div>\n<\/div>\nHva bruker mest str\u00f8m i huset?<\/h3>\n