{"id":851,"date":"2021-07-13T08:44:59","date_gmt":"2021-07-13T06:44:59","guid":{"rendered":"https:\/\/vetalt.no\/?p=851"},"modified":"2022-03-17T16:04:32","modified_gmt":"2022-03-17T15:04:32","slug":"hva-er-kommunikasjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/vetalt.no\/hva-er-kommunikasjon\/","title":{"rendered":"Hva er Kommunikasjon?"},"content":{"rendered":"\n

Her skal vi snakke om «hva er kommunikasjon<\/em>» og hva det betyr. Vi vil ogs\u00e5 snakke om hva som kjennetegner god kommunikasjon og forskjellige typer av kommunikasjon.<\/p>\n\n\n\n

Form\u00e5let med kommunikasjon er det \u00e5 formidle et budskap eller informasjon fra en person til en annen ved hjelp av skrift- eller talespr\u00e5k. Man kan bruke forskjellige medium for \u00e5 formidle dette. Det er viktig \u00e5 kommunisere da veksten og utviklingen til mennesket er avhengig av det.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"Hva<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Definisjonen p\u00e5 kommunikasjon<\/h2>\n\n\n\n

\u00abKommunikasjon er den prosessen hvor en sender overf\u00f8rer informasjon eller budskap via en kanal til en mottaker og der mottaker(ne) f\u00e5r en forst\u00e5else av budskapet\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Ulike kommunikasjonstyper<\/h2>\n\n\n\n

Man har ulike former for kommunikasjon. En kommunikasjon er enten en enveiskommunikasjon eller en toveiskommunikasjon.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg til dette s\u00e5 snakker vi om at kommunikasjonen enten er en personlig kommunikasjon, en gruppekommunikasjon eller en massekommunikasjon.<\/p>\n\n\n\n

Enveiskommunikasjon<\/h3>\n\n\n\n

I en enveiskommunikasjon s\u00e5 er det kun, som navnet sier, kommunikasjon \u00e9n vei. Denne slags kommunikasjon er vanlig p\u00e5 radio og TV da kommunikasjonen kun g\u00e5r fra avsenderen (radioen eller TV’en) til mottakeren (den som ser eller h\u00f8rer p\u00e5).<\/p>\n\n\n\n

Toveiskommunikasjon<\/h3>\n\n\n\n

En toveiskommunikasjon er en kommunikasjon mellom to eller flere personer hvor flere parter er aktive.<\/p>\n\n\n\n

Personlig kommunikasjon<\/h3>\n\n\n\n

Personlig kommunikasjon er mellom to eller f\u00e5 personer som for eksempel mellom deg og andre venner, foreldre eller l\u00e6rer. Andre eksempler er mellom en kj\u00f8per og en selger i en butikk.<\/p>\n\n\n\n

Gruppekommunikasjon<\/h3>\n\n\n\n

En gruppekommunikasjon er en toveis kommunikasjon men som best\u00e5r av en st\u00f8rre gruppe mennesker. Dette kan for eksempel v\u00e6re diskusjoner p\u00e5 internett, i klasserommet eller blant flere venner eller familie.<\/p>\n\n\n\n

Massekommunikasjon<\/h3>\n\n\n\n

Massekommunikasjon er formidling av et budskap til mange mennesker samtidig. Mediumet som benyttes kan for eksempel v\u00e6re TV eller radio. Normalt s\u00e5 er det en profesjonell akt\u00f8r som st\u00e5r bak en massekommunikasjon.<\/p>\n\n\n\n

Verbal- og nonverbal kommunikasjon<\/h2>\n\n\n\n

Det finnes to typer av hvordan kommunikasjon kan foreg\u00e5, det vil si verbal og ikke-verbal kommunikasjon eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te; med eller uten ord.<\/p>\n\n\n\n

Verbal kommunikasjon<\/h3>\n\n\n\n

Verbal kommunikasjon er kommunikasjon hvor man benytter seg av ord, enten det er skriftlig eller muntlig. Uansett om man benytter seg av skriftspr\u00e5ket eller talespr\u00e5ket s\u00e5 benytter man seg av ord for \u00e5 kommunisere sitt budskap.<\/p>\n\n\n\n

Ikke verbal kommunikasjon<\/h3>\n\n\n\n

Ikke verbal-kommunikasjon er kommunikasjon hvor man ikke benytter seg av ord for \u00e5 spre sitt budskap, men man benytter seg heller av ting som kroppsspr\u00e5k, kroppsbevegelser eller kroppsstillinger. Man har ogs\u00e5 mange andre former for nonverbal kommunikasjon og dette kan v\u00e6re for eksempel, utsende, lukt, farge, m\u00e5ter man m\u00f8ter andre med \u00f8yne og blikket p\u00e5 eller hvordan man tar kontakt p\u00e5. Om man holder avstand til andre er ogs\u00e5 en m\u00e5te for ikke ikke-spr\u00e5klig kommunikasjon.<\/p>\n\n\n

\n
\n
\n

Hvor stor del av kommunikasjon er kroppsspr\u00e5k?<\/h3>\n
\n\n

Man regner med at circa 70% av all kommunikasjon som mottaker tolker skjer ved hjelp av kropsspr\u00e5ket. Mange benytter ofte kroppsspr\u00e5k n\u00e5r man snakker med andre og da spesielt ansiktsuttrykk og h\u00e5ndbevegelser.<\/p>\n\n<\/div>\n<\/div>\n

\n

Hva er forskjellen p\u00e5 verbal- og nonverbal kommunikasjon?<\/h3>\n
\n\n

Som skrevet over s\u00e5 er er forskjellen p\u00e5 verbal og ikke-verbal kommunikasjon om man benytter tale- og skriftspr\u00e5k eller om man for eksempel benytter kroppsspr\u00e5k. Forskjellen p\u00e5 n\u00e5r man benytter de forskjellige er hva og hvordan man \u00f8nsker \u00e5 formidle et budskap.<\/p>\n\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n

Kommunikasjonsmodellen<\/h2>\n\n\n\n
\"Kommunikasjonsmodellen<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Kommunikasjonsmodellen over en en fremstilling og forklaring av kommunikasjonsteorien. Bildet over en en prosessbeskrivelse av flyten av kommunikasjon fra sender til mottaker.<\/p>\n\n\n\n

Sender<\/h3>\n\n\n\n

Senderen i en kommunikasjonsprosess er den som sender meldingen eller budskapet. Senderen blir omtalt som kilde eller avsender.<\/p>\n\n\n\n

Koding<\/h3>\n\n\n\n

N\u00e5r avsenderen skap sende meldingen s\u00e5 m\u00e5 han eller hun kode meldingen som tegn eller melding som mottaker kan forst\u00e5, Koden er «spr\u00e5ket» som meldingen blir formidlet som. En kode kan v\u00e6re m\u00e5ten man sier ting p\u00e5, det kan v\u00e6re kroppsspr\u00e5k, h\u00e5ndbevegelser eller ord.<\/p>\n\n\n\n

Kanal<\/h3>\n\n\n\n

Kanal er p\u00e5 hvilken m\u00e5te et budskap blir formidlet. En kanal kan v\u00e6re tale, skriftlig, bilder, TV, radio, kroppsspr\u00e5k m.fl. Det blir ogs\u00e5 referet til som kommunikasjonsmedium.<\/p>\n\n\n\n

Budskap<\/h3>\n\n\n\n

Budskapet er hva som avsenderen \u00f8nsker \u00e5 formidle til mottakeren.<\/p>\n\n\n\n

St\u00f8y<\/h3>\n\n\n\n

St\u00f8y er ting som kan forstyrre budskapet som blir formidlet fra sender til mottaker. Det er i kanalen man oftest har st\u00f8yen.<\/p>\n\n\n\n

Avkoding<\/h3>\n\n\n\n

Avkoding er mottakeren sitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tolke budskapet til senderen. Her vilmottakeren bruke sin forst\u00e5else og erfaring til denne tolkningen. Avkodingen skjer ved hjelp av spr\u00e5k eller bruk av tidligere erfaring n\u00e5r det gjelder for eksempel tolking av kroppsspr\u00e5k eller h\u00e5ndbevegelser.<\/p>\n\n\n\n

Mottaker<\/h3>\n\n\n\n

Det kan v\u00e6re mange mottakere av et budskap. Mottakeren er den som mottaker budskapet eller meldingen. Mottakeren kalles ogs\u00e5 for respondent. <\/p>\n\n\n

\n
\n
\n

Hva kan v\u00e6re st\u00f8y i kommunikasjon?<\/h3>\n
\n\n

St\u00f8y i kommunikasjon kan v\u00e6re d\u00e5rlig signaler til TV’en, radioen eller telefonen. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00e5r andre prater samtidig n\u00e5r du har en samtale med andre, eller andre forstyrrende elementer.
Generelt sett s\u00e5 vil det v\u00e6re alt som kan trekke din oppmerksomhet bort i fra det som formidlet.<\/p>\n\n<\/div>\n<\/div>\n

\n

Hva er en god kommunikasjon?<\/h3>\n
\n\n

God kommunikasjon er at man er bevist p\u00e5 hele kommunikasjonsprosessen slik at budskapet kommer korrekt igjennom koding\/dekoding, kanal og st\u00f8y. Dette vil s\u00e5 at begge parter er bevist p\u00e5 at st\u00f8yen er s\u00e5 liten som mulig og det blir f\u00e5 missforst\u00e5elser. Noen regler for \u00e5 sikre god kommunikasjon kan fint etableres i forskjellige settinger.<\/p>\n\n<\/div>\n<\/div>\n

\n

Hva er en dobbeltkommunikasjon?<\/h3>\n
\n\n

En dobbeltkommunikasjon er n\u00e5r en person sier to ting som er motstridende mot hverandre. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re hvis noen sier en ting, men kroppsspr\u00e5ket, h\u00e5ndbevegelser eller tonefall tilsier noe annet. Dobbeltkommunikasjon kan ogs\u00e5 v\u00e6re hvis det man sier er motstridende mot noe man tidligere har sagt.<\/p>\n\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her skal vi snakke om «hva er kommunikasjon» og hva det betyr. Vi vil ogs\u00e5 … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":890,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[75,70,74,73,72,71],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/851"}],"collection":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=851"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/851\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1418,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/851\/revisions\/1418"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/890"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=851"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=851"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=851"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}