![\"Kommunisme\"](\"https:\/\/vetalt.no\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Kommunisme-1024x576.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\nKommunisme definisjon<\/strong><\/h2>\n\n\n\nKommunisme er et politisk system som har som m\u00e5l \u00e5 etablere et samfunn hvor eiendomsretten er avskaffet og produksjonsmidlene eies kollektivt av samfunnet. I et kommunistisk samfunn skal alle ha lik tilgang til de samfunnsmessige godene, og l\u00f8nn og formue skal v\u00e6re likt fordelt. M\u00e5let med kommunismen er \u00e5 oppn\u00e5 klassel\u00f8shet og likestilling, samt \u00e5 sikre frihet og likhet for alle medlemmer av samfunnet. Kommunismen bygger p\u00e5 ideen om at klassekamp og eksploatering kan elimineres gjennom en overgang til et samfunn hvor produksjon og eiendom er kollektivt eid og kontrollert. Kommunismen har v\u00e6rt et sentralt tema i politiske debatter gjennom historien, og har b\u00e5de hatt tilhengere og motstandere.<\/p>\n\n\n\n
hva er kommunisme enkelt forklart?<\/strong><\/h3>\n\n\n\nKommunisme kommer av det latinske ordet communis som betyr felles. Kommunisme er en revolusjon\u00e6r sosialistisk ideologi. Denne ideologien er basert p\u00e5 teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels. I et kommunistisk samfunn vil alle arbeide etter evne og motta etter behov.<\/p>\n\n\n\n
Kommunisme er et politisk system som har som m\u00e5l \u00e5 etablere et samfunn hvor alle mennesker har lik tilgang til de samfunnsmessige godene, og ingen har mer eiendom eller formue enn andre. Kommunismen bygger p\u00e5 ideen om at alle mennesker er likeverdige og at eiendomsretten og klassekampen kan avskaffes gjennom en overgang til et samfunn hvor produksjon og eiendom er kollektivt eid og kontrollert. M\u00e5let med kommunismen er \u00e5 oppn\u00e5 klassel\u00f8shet og likestilling, samt \u00e5 sikre frihet og likhet for alle medlemmer av samfunnet. Kommunismen har v\u00e6rt et sentralt tema i politiske debatter gjennom historien, og har b\u00e5de hatt tilhengere og motstandere.<\/p>\n\n\n\n
Hva betyr kommunistisk stat?<\/h3>\n\n\n\n
En kommuniststat er kort fortalt en stat med en regjeringsform som kjennetegner at makten styres av et kommunistparti, da enten som det eneste partiet i landet, eller som det partiet som dominerer mest. Og selvsagt at staten f\u00f8lger den kommunistiske ideologien som et overordnet politisk m\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n
En kommunistisk stat er en stat som er organisert etter kommunistiske prinsipper, der m\u00e5let er \u00e5 etablere et samfunn hvor eiendomsretten er avskaffet og produksjonsmidlene eies kollektivt av samfunnet. I en kommunistisk stat skal alle ha lik tilgang til de samfunnsmessige godene, og l\u00f8nn og formue skal v\u00e6re likt fordelt. M\u00e5let med en kommunistisk stat er \u00e5 oppn\u00e5 klassel\u00f8shet og likestilling, samt \u00e5 sikre frihet og likhet for alle medlemmer av samfunnet. Kommunismen bygger p\u00e5 ideen om at klassekamp og eksploatering kan elimineres gjennom en overgang til et samfunn hvor produksjon og eiendom er kollektivt eid og kontrollert. En kommunistisk stat kan ha ulike former for politisk organisering, som for eksempel en enpartistat eller et diktatur, avhengig av hvordan kommunismen er implementert i praksis.<\/p>\n\n\n\n
Sosialisme vs Kommunisme<\/h2>\n\n\n\n
Sosialisme og kommunisme er to ulike politiske ideologier som har som m\u00e5l \u00e5 etablere mer rettferdige og likestilte samfunn. Selv om sosialisme og kommunisme har mange likheter, finnes det ogs\u00e5 viktige forskjeller mellom de to ideologiene. Her skal vi utforske hva som skiller sosialisme og kommunisme fra hverandre, samt hva som har v\u00e6rt de viktigste erfaringene med disse ideologiene i praksis.<\/p>\n\n\n\n
Gjennom \u00e5 forst\u00e5 forskjellene mellom sosialisme og kommunisme, kan vi bedre forst\u00e5 hva som har skapt b\u00e5de begeistring og kontrovers rundt disse politiske ideologiene.<\/p>\n\n\n\n
Hva er forskjellen p\u00e5 sosialisme og kommunisme?<\/h3>\n\n\n\n
Sosialisme og kommunisme er to ulike politiske ideologier som har som m\u00e5l \u00e5 etablere mer rettferdige og likestilte samfunn. Det finnes imidlertid viktige forskjeller mellom de to ideologiene:<\/p>\n\n\n\n
\n- M\u00e5l og utgangspunkt: Sosialismen har som m\u00e5l \u00e5 etablere et samfunn hvor produksjonsmidlene eies og kontrolleres av staten eller samfunnet, mens kommunismen har som m\u00e5l \u00e5 etablere et samfunn hvor produksjonsmidlene eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet. Sosialismen tar utgangspunkt i at samfunnet skal v\u00e6re basert p\u00e5 samarbeid og solidaritet, mens kommunismen tar utgangspunkt i at klassekamp og eksploatering kan elimineres gjennom en overgang til et klassel\u00f8st samfunn.<\/li>\n\n\n\n
- Eiendomsrett: Sosialismen ser p\u00e5 eiendomsretten som en form for makt, og mener at den b\u00f8r kontrolleres og reguleres av staten eller samfunnet for \u00e5 sikre likhet og rettferdighet. Kommunismen g\u00e5r lenger og mener at eiendomsretten skal avskaffes helt, slik at produksjonsmidlene eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet.<\/li>\n\n\n\n
- \u00d8konomisk planlegging: Sosialismen mener at \u00f8konomisk planlegging er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre likhet og rettferdig fordeling av godene i samfunnet, mens kommunismen mener at \u00f8konomisk planlegging er n\u00f8dvendig for \u00e5 eliminere klassekamp og eksploatering. Sosialismen kan tillate en viss grad av markeds\u00f8konomi, mens kommunismen mener at markeds\u00f8konomi b\u00f8r avskaffes helt.<\/li>\n\n\n\n
- Statsform: Sosialismen kan ha ulike statsformer, som for eksempel en parlamentarisk demokratisk stat eller en en partistat. Kommunismen mener at staten b\u00f8r avvikles etterhvert som samfunnet utvikler seg mot klassel\u00f8shet og likestilling, og at samfunnskontrollen b\u00f8r ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet.<\/li>\n\n\n\n
- Implementering: Sosialismen kan implementeres gradvis gjennom reformer og politisk kamp, mens kommunismen mener at en revolusjon\u00e6r omveltning er n\u00f8dvendig for \u00e5 etablere et kommunistisk samfunn.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
Sosialisme og kommunisme har mange likheter, men det finnes ogs\u00e5 viktige forskjeller mellom de to ideologiene. Sosialismen legger vekt p\u00e5 \u00e5 reformere samfunnet for \u00e5 sikre likhet og rettferdighet, mens kommunismen legger vekt p\u00e5 \u00e5 eliminere klassekamp og eksploatering gjennom en revolusjon\u00e6r omveltning.<\/p>\n\n\n\n
Hva vil det si \u00e5 v\u00e6re sosialist?<\/h3>\n\n\n\n
\u00c5 v\u00e6re sosialist betyr \u00e5 tilh\u00f8re en politisk ideologi som har som m\u00e5l \u00e5 etablere et samfunn hvor produksjonsmidlene eies og kontrolleres av staten eller samfunnet, og hvor likhet og rettferdighet skal sikres gjennom \u00f8konomisk planlegging og politiske reformer. Sosialismen bygger p\u00e5 ideen om at samfunnet skal v\u00e6re basert p\u00e5 samarbeid og solidaritet, og at eiendomsretten b\u00f8r kontrolleres og reguleres for \u00e5 sikre likhet og rettferdighet. Sosialismen kan ha ulike statsformer, som for eksempel en parlamentarisk demokratisk stat eller en enpartistat, avhengig av hvordan sosialismen er implementert i praksis. \u00c5 v\u00e6re sosialist inneb\u00e6rer \u00e5 st\u00f8tte politiske reformer og \u00f8konomiske tiltak som skal bidra til \u00e5 sikre likhet og rettferdighet, samt \u00e5 arbeide for en mer samarbeidsorientert og solidarisk samfunnsorganisering.<\/p>\n\n\n\n
Hva var bakgrunnen for sosialismen?<\/h3>\n\n\n\n
Sosialismen har sine r\u00f8tter i den industrielle revolusjon, da mange mennesker ble f\u00f8rt fra landet til byen for \u00e5 jobbe i fabrikkene. Dette f\u00f8rte til store sosiale problemer, som fattigdom, arbeidsl\u00f8shet, sosial urettferdighet og mangel p\u00e5 politiske rettigheter. Sosialismen ble en m\u00e5te \u00e5 organisere samfunnet p\u00e5 som skulle sikre likhet og rettferdighet for alle, og som skulle bekjempe klassekamp og eksploatering. Sosialismen ble utviklet av filosofer og teoretikere som Karl Marx og Friedrich Engels, som mente at kapitalismen var urettferdig og at en sosialistisk omveltning var n\u00f8dvendig for \u00e5 skape et mer likestilt samfunn. Sosialismen har siden blitt en viktig politisk ideologi som har p\u00e5virket samfunnsutviklingen i mange land.<\/p>\n\n\n\n
Hva er en sosialistisk republikk?<\/h2>\n\n\n\n
En sosialistisk republikk er en stat som er organisert etter sosialistiske prinsipper, der m\u00e5let er \u00e5 etablere et samfunn hvor produksjonsmidlene eies og kontrolleres av staten eller samfunnet, og hvor likhet og rettferdighet skal sikres gjennom \u00f8konomisk planlegging og politiske reformer. Sosialismen bygger p\u00e5 ideen om at samfunnet skal v\u00e6re basert p\u00e5 samarbeid og solidaritet, og at eiendomsretten b\u00f8r kontrolleres og reguleres for \u00e5 sikre likhet og rettferdighet. En sosialistisk republikk kan ha ulike statsformer, som for eksempel en parlamentarisk demokratisk stat eller en enpartistat, avhengig av hvordan sosialismen er implementert i praksis. En sosialistisk republikk kan ogs\u00e5 ha ulike \u00f8konomiske systemer, som for eksempel et plan\u00f8konomisk system eller en markeds\u00f8konomi med sosiale kontroller.<\/p>\n\n\n\n
Kommunisme og kapitalisme<\/h2>\n\n\n\n
Kommunisme og kapitalisme er to ulike politiske og \u00f8konomiske systemer som har v\u00e6rt omtalt b\u00e5de med begeistring og ford\u00f8mmelse gjennom historien. Kommunismen legger vekt p\u00e5 \u00e5 eliminere klassekamp og eksploatering gjennom en revolusjon\u00e6r omveltning, mens kapitalismen legger vekt p\u00e5 individuell frihet og eiendomsrett. I denne artikkelen skal vi utforske hva som skiller kommunisme og kapitalisme fra hverandre, samt hva som har v\u00e6rt de viktigste erfaringene med disse systemene i praksis. Gjennom \u00e5 forst\u00e5 forskjellene mellom kommunisme og kapitalisme, kan vi bedre forst\u00e5 hva som har skapt b\u00e5de begeistring og kontrovers rundt disse politiske og \u00f8konomiske systemene.<\/p>\n\n\n\n
Hva er kapitalisme enkelt forklart?<\/h3>\n\n\n\n
Kapitalisme er en \u00f8konomisk teori som legger vekt p\u00e5 individuell frihet og eiendomsrett. I et kapitalistisk system produseres varer og tjenester for \u00e5 selge dem til en h\u00f8yest mulig pris, og overskuddet g\u00e5r til eierne av produksjonsmidlene, som kan v\u00e6re private individer eller bedrifter.<\/p>\n\n\n\n
Kapitalismen bygger p\u00e5 ideen om at markedet skal styre \u00f8konomien, og at konkurranse skal f\u00f8re til effektiv produksjon og lave priser. Kapitalismen kan ha ulike politiske systemer, som for eksempel demokrati, diktatur eller anarki, avhengig av hvordan eiendomsretten og politiske rettigheter er regulert i praksis.<\/p>\n\n\n\n
Kapitalismen har v\u00e6rt den dominerende \u00f8konomiske teorien gjennom de siste hundre\u00e5rene, men har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjenstand for kritikk for \u00e5 f\u00f8re til sosial urettferdighet og milj\u00f8\u00f8deleggelse.<\/p>\n\n\n\n
Hva er forskjellen mellom kapitalisme og kommunisme?<\/h3>\n\n\n\n
Kapitalisme og kommunisme er to ulike \u00f8konomiske og politiske systemer som har v\u00e6rt omtalt b\u00e5de med begeistring og ford\u00f8mmelse gjennom historien. Det finnes imidlertid viktige forskjeller mellom de to systemene:<\/p>\n\n\n\n
\n- Eiendomsrett: Kapitalismen legger vekt p\u00e5 individuell eiendomsrett og frihet, mens kommunismen mener at eiendomsretten skal avskaffes helt og at produksjonsmidlene skal eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet.<\/li>\n\n\n\n
- Markedet: Kapitalismen bygger p\u00e5 ideen om at markedet skal styre \u00f8konomien, mens kommunismen mener at markedet b\u00f8r avskaffes helt og at \u00f8konomien skal planlegges sentralt.<\/li>\n\n\n\n
- Motivasjon: I et kapitalistisk system produseres varer og tjenester for \u00e5 selge dem til en h\u00f8yest mulig pris, slik at eierne av produksjonsmidlene kan f\u00e5 et overskudd. I et kommunistisk system produseres varer og tjenester for \u00e5 dekke samfunnets behov, og l\u00f8nn og formue skal v\u00e6re likt fordelt.<\/li>\n\n\n\n
- Statsform: Kapitalismen kan ha ulike politiske systemer, som for eksempel demokrati, diktatur eller anarki, avhengig av hvordan eiendomsretten og politiske rettigheter er regulert i praksis. Kommunismen mener at staten b\u00f8r avvikles etterhvert som samfunnet utvikler seg mot klassel\u00f8shet og likestilling, og at samfunnskontrollen b\u00f8r ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet.<\/li>\n\n\n\n
- Implementering: Kapitalismen kan implementeres gradvis gjennom reformer og politisk kamp, mens kommunismen mener at en revolusjon\u00e6r omveltning er n\u00f8dvendig for \u00e5 etablere et kommunistisk samfunn.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
Kapitalisme og kommunisme har mange likheter, men det finnes ogs\u00e5 viktige forskjeller mellom de to systemene. Kapitalismen legger vekt p\u00e5 individuell frihet og eiendomsrett, mens kommunismen legger vekt p\u00e5 \u00e5 eliminere klassekamp og eksploatering gjennom en revolusjon\u00e6r omveltning.<\/p>\n\n\n\n
Kommunistisk ideologi<\/h2>\n\n\n\n
Kommunisme er en politisk ideologi som bygger p\u00e5 ideen om at samfunnet b\u00f8r v\u00e6re klassel\u00f8st og at produksjonsmidlene b\u00f8r eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet. Kommunismen bygger p\u00e5 ideer fra Karl Marx og Friedrich Engels, og legger vekt p\u00e5 at klassekampen mellom borgerskapet, som eier produksjonsmidlene, og proletariatet, eller arbeiderklassen, vil f\u00f8re til sosialismen og kommunismen.<\/p>\n\n\n\n
Kommunismen legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at staten b\u00f8r avvikles etterhvert som samfunnet utvikler seg mot klassel\u00f8shet og likestilling, og at samfunnskontrollen b\u00f8r ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet. Kommunismen har hatt stor innflytelse p\u00e5 politiske bevegelser og samfunnsutviklingen i mange land, men har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjenstand for kritikk for sine metoder og resultater.<\/p>\n\n\n\n
Kommunisme i Norge<\/h2>\n\n\n\n
Kommunisme har ikke v\u00e6rt en dominerende politisk ideologi i Norge, selv om det har v\u00e6rt en liten kommunistisk bevegelse i landet siden 1920-tallet. Den norske kommunistiske bevegelsen har v\u00e6rt en del av den internasjonale kommunistiske bevegelsen, og har v\u00e6rt inspirert av ideer fra Karl Marx og Friedrich Engels.<\/p>\n\n\n\n
Norges kommunistiske Parti (NKP)<\/h3>\n\n\n\n
Norges kommunistiske Parti (NKP) er en politisk parti i Norge som ble stiftet i 1923. Partiet har v\u00e6rt en del av den internasjonale kommunistiske bevegelsen, og har v\u00e6rt inspirert av ideer fra Karl Marx og Friedrich Engels. NKP har v\u00e6rt en liten gruppe innenfor norsk politikk, og har aldri f\u00e5tt noen st\u00f8rre politisk makt i Norge. Partiet har hatt lite politisk gjennomslag i Norge, og har aldri vunnet mer enn en liten andel av stemmene ved valg.<\/p>\n\n\n\n
NKP har v\u00e6rt kontroversielt i Norge, og har v\u00e6rt gjenstand for kritikk for sine metoder og sine politiske synspunkter. Partiet har ogs\u00e5 v\u00e6rt kritisk til Norges deltagelse i NATO og andre internasjonale samarbeid, og har stilt seg skeptisk til markeds\u00f8konomi og private eiendomsrett.<\/p>\n\n\n\n
I dag er NKP ikke lenger en dominerende politisk kraft i Norge, og har liten innflytelse p\u00e5 norsk politikk.<\/p>\n\n\n\n
Proletariatets diktatur<\/h2>\n\n\n\n
Proletariatets diktatur er en teori utviklet av Karl Marx og Friedrich Engels som bygger p\u00e5 ideen om at arbeiderklassen, eller proletariatet, skal ta makten gjennom en revolusjon\u00e6r omveltning og etablere et kommunistisk samfunn. Proletariatets diktatur inneb\u00e6rer at arbeiderklassen, som eier ikke produksjonsmidlene, skal ta makten fra borgerskapet, som eier produksjonsmidlene. Etter at makten er overtatt, skal borgerskapet avvikles og klassekampen elimineres, slik at samfunnet kan utvikle seg mot klassel\u00f8shet og likestilling. Proletariatets diktatur inneb\u00e6rer at staten skal v\u00e6re en midlertidig form for \u00e5 sikre overgangen til et kommunistisk samfunn, og at samfunnskontrollen skal ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet. Teorien om proletariatets diktatur ble utviklet i den industrielle revolusjon, da mange mennesker ble f\u00f8rt fra landet til byen for \u00e5 jobbe i fabrikkene, og ble en viktig ideologi innen sosialismen og kommunismen.<\/p>\n\n\n\n
Karl Marx<\/h3>\n\n\n\n
Karl Marx (1818-1883) var en tysk filosof, \u00f8konom og revolusjon\u00e6r som er mest kjent for sin teori om klassekamp og sosialisme. Marx var en av de viktigste teoretikerne for sosialisme og kommunisme, og hans verker har hatt stor innflytelse p\u00e5 politiske bevegelser og samfunnsutviklingen i mange land.<\/p>\n\n\n\n
Marx ble f\u00f8dt i Tyskland i 1818, og studerte filosofi og \u00f8konomi ved universitetet i Bonn og Berlin. Han ble senere journalist og skrev for ulike aviser og tidsskrifter om politiske og sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l. Sammen med Friedrich Engels utarbeidet han teorien om klassekamp, som bygget p\u00e5 ideen om at historien kan forst\u00e5s som en rekke konflikter mellom ulike klasser, og at sosialismen er den naturlige l\u00f8sningen p\u00e5 disse konfliktene.<\/p>\n\n\n\n
Marx’ mest kjente verk er «Das Kapital», som ble utgitt i 1867, og som gir en kritisk analyse av kapitalismen og markeds\u00f8konomien. Verket ble en viktig inspirasjonskilde for sosialistiske og kommunistiske bevegelser i mange land, og har hatt stor innflytelse p\u00e5 samfunnsutviklingen i de siste 150 \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n
Hva mente Karl Marx om kapitalismen?<\/h4>\n\n\n\n
Karl Marx mente at kapitalismen var en urettferdig og ustabil \u00f8konomisk form som f\u00f8rte til sosial urettferdighet og klassekamp. Han hevdet at kapitalismen bygget p\u00e5 ideen om at arbeidskraften skulle selges til h\u00f8yest mulig pris, og at overskuddet fra produksjonen skulle g\u00e5 til eierne av produksjonsmidlene, som han kalte borgerskapet. Marx mente at kapitalismen f\u00f8rte til at borgerskapet ble rikere mens proletariatet, eller arbeiderklassen, ble fattigere.<\/p>\n\n\n\n
Marx hevdet ogs\u00e5 at kapitalismen var et ustabil system som f\u00f8rte til \u00f8konomiske kriser, fordi den bygget p\u00e5 konkurranse og ekspansjon. Han mente at kapitalismen ville f\u00f8re til sin egen undergang, og at sosialismen ville v\u00e6re den naturlige l\u00f8sningen p\u00e5 krisen.<\/p>\n\n\n\n
Marx’ teori om kapitalismen og sosialismen ble utarbeidet sammen med Friedrich Engels, og ble en viktig inspirasjonskilde for sosialistiske og kommunistiske bevegelser i mange land.<\/p>\n\n\n\n
Friedrich Engels<\/h3>\n\n\n\n
Friedrich Engels (1820-1895) var en tysk filosof, \u00f8konom og revolusjon\u00e6r som er mest kjent for sin samarbeid med Karl Marx om teorien om klassekamp og sosialisme. Engels var en av de viktigste teoretikerne for sosialisme og kommunisme, og hans verker har hatt stor innflytelse p\u00e5 politiske bevegelser og samfunnsutviklingen i mange land.<\/p>\n\n\n\n
Engels ble f\u00f8dt i Tyskland i 1820, og studerte filosofi, \u00f8konomi og statsvitenskap ved universitetet i Bonn og Berlin. Han ble senere journalist og skrev for ulike aviser og tidsskrifter om politiske og sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l. Sammen med Karl Marx utarbeidet han teorien om klassekamp, som bygget p\u00e5 ideen om at historien kan forst\u00e5s som en rekke konflikter mellom ulike klasser, og at sosialismen er den naturlige l\u00f8sningen p\u00e5 disse konfliktene.<\/p>\n\n\n\n
Engels’ mest kjente verk er «Antid\u00fchring» og «Dialektikk av naturen», som gir en kritisk analyse av naturvitenskapen og teorien om evolusjon. Verkene ble en viktig inspirasjonskilde for sosialistiske og kommunistiske bevegelser i mange land, og har hatt stor innflytelse p\u00e5 samfunnsutvik<\/p>\n\n\n\n
Marxisme<\/h2>\n\n\n\n
Enkelt forklart s\u00e5 er marxisme er en \u00f8konomisk teori og politisk ideologi som ble utviklet av Karl Marx og Friedrich Engels p\u00e5 1800-tallet. Marxismen bygger p\u00e5 ideen om at historien kan forst\u00e5s som en rekke konflikter mellom ulike klasser, og at sosialismen er den naturlige l\u00f8sningen p\u00e5 disse konfliktene.<\/p>\n\n\n\n
Marxismen legger vekt p\u00e5 at klassekampen mellom borgerskapet, som eier produksjonsmidlene, og proletariatet, eller arbeiderklassen, vil f\u00f8re til sosialismen og kommunismen. Marxismen mener at kapitalismen, som bygger p\u00e5 individuell eiendomsrett og frihet, f\u00f8rer til sosial urettferdighet og ustabilitet, og at sosialismen er den naturlige l\u00f8sningen p\u00e5 krisen. Marxismen legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at staten b\u00f8r avvikles etterhvert som samfunnet utvikler seg mot klassel\u00f8shet og likestilling, og at samfunnskontrollen b\u00f8r ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet.<\/p>\n\n\n\n
Marxismen har hatt stor innflytelse p\u00e5 politiske bevegelser og samfunnsutviklingen i mange land, og har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjenstand for kritikk for sine metoder og resultater.<\/p>\n\n\n\n
Kina, Sovjetunionen og Cuba<\/h2>\n\n\n\nKina<\/h3>\n\n\n\n
Kommunismen har v\u00e6rt en viktig politisk ideologi i mange land, og har hatt stor innflytelse p\u00e5 samfunnsutviklingen i Kina, Sovjetunionen og Cuba.<\/p>\n\n\n\n
Kommunismen i Kina ble innf\u00f8rt etter at kinesiske kommunister, ledet av Mao Zedong, vant borgerkrigen i 1949 og etablerte Folkerepublikken Kina. Kommunismen i Kina bygget p\u00e5 ideen om at borgerskapet skulle avvikles og at produksjonsmidlene skulle eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet. Kommunismen i Kina f\u00f8rte til store sosiale reformer, som for eksempel jordreform, likestilling for kvinner og utbygging av skoler og helsevesen. Samtidig f\u00f8rte kommunismen i Kina til store menneskelige lidelser, som for eksempel massed\u00f8dsfall under Kulturrevolusjonen og mange fengslede og torturerte politiske fanger.<\/p>\n\n\n\n
Sovjetunionen<\/h3>\n\n\n\n
Kommunismen i Sovjetunionen ble innf\u00f8rt etter at bolsjevikene, ledet av Vladimir Lenin, vant den russiske revolusjonen i 1917 og etablerte Den r\u00f8de arme. Kommunismen i Sovjetunionen bygget p\u00e5 ideen om at borgerskapet skulle avvikles og at produksjonsmidlene skulle eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet Kommunismen i Sovjetunionen f\u00f8rte til store sosiale reformer, som for eksempel likestilling for kvinner, utbygging av skoler og helsevesen, og frigj\u00f8ring av folkegrupper som hadde v\u00e6rt undertrykt under tsarismen. Samtidig f\u00f8rte kommunismen i Sovjetunionen til store menneskelige lidelser, som for eksempel massed\u00f8dsfall under Holodomor og under Gulag-systemet, og mange fengslede og torturerte politiske fanger.<\/p>\n\n\n\n
Cuba<\/h3>\n\n\n\n
Kommunismen i Cuba ble innf\u00f8rt etter at Fidel Castro og hans revolution\u00e6re kommunistiske styrker vant revolusjonen i 1959 og etablerte en kommunistisk regjering p\u00e5 \u00f8ya. Kommunismen i Cuba bygget p\u00e5 ideen om at borgerskapet skulle avvikles og at produksjonsmidlene skulle eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet. Kommunismen i Cuba f\u00f8rte til store sosiale reformer, som for eksempel likestilling for kvinner, utbygging av skoler og helsevesen, og frigj\u00f8ring av folkegrupper som hadde v\u00e6rt undertrykt under Batistas diktatur. Samtidig f\u00f8rte kommunismen i Cuba til store menneskelige lidelser, som for eksempel mange fengslede og torturerte politiske fanger, og at mange cubanere ble tvunget til \u00e5 flykte fra landet.<\/p>\n\n\n\n
Kommunismen i Kina, Sovjetunionen og Cuba hadde store forskjeller i sin utforming og i sine resultater. Kommunismen i Kina ble preget av stor makt til lederen Mao Zedong, og f\u00f8rte til store reformer, men ogs\u00e5 til store menneskelige lidelser. Kommunismen i Sovjetunionen ble preget av et autorit\u00e6rt regimesystem, og f\u00f8rte til store reformer, men ogs\u00e5 til store menneskelige lidelser. Kommunismen i Cuba ble preget av en revolusjon\u00e6r bevegelse og f\u00f8rte til store reformer, men ogs\u00e5 til store menneskelige lidelser.<\/p>\n\n\n\n
I dag er kommunismen ikke lenger den dominerende politiske ideologien i Kina, Sovjetunionen eller Cuba, selv om disse landene fortsatt har kommunistiske regjeringer. Kommunismen har ogs\u00e5 f\u00e5tt kritikk for sine metoder og resultater, og mange mener at den har f\u00f8rt til store menneskelige lidelser og brudd p\u00e5 menneskerettighetene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kommunisme kommer av det latinske ordet communis som betyr felles. Kommunisme er en revolusjon\u00e6r sosialistisk ideologi. Denne ideologien er basert p\u00e5 teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels. I et kommunistisk samfunn vil alle arbeide etter evne og motta etter behov.<\/p>\n\n\n\n
Kommunisme er et politisk system som har som m\u00e5l \u00e5 etablere et samfunn hvor alle mennesker har lik tilgang til de samfunnsmessige godene, og ingen har mer eiendom eller formue enn andre. Kommunismen bygger p\u00e5 ideen om at alle mennesker er likeverdige og at eiendomsretten og klassekampen kan avskaffes gjennom en overgang til et samfunn hvor produksjon og eiendom er kollektivt eid og kontrollert. M\u00e5let med kommunismen er \u00e5 oppn\u00e5 klassel\u00f8shet og likestilling, samt \u00e5 sikre frihet og likhet for alle medlemmer av samfunnet. Kommunismen har v\u00e6rt et sentralt tema i politiske debatter gjennom historien, og har b\u00e5de hatt tilhengere og motstandere.<\/p>\n\n\n\n
Hva betyr kommunistisk stat?<\/h3>\n\n\n\n
En kommuniststat er kort fortalt en stat med en regjeringsform som kjennetegner at makten styres av et kommunistparti, da enten som det eneste partiet i landet, eller som det partiet som dominerer mest. Og selvsagt at staten f\u00f8lger den kommunistiske ideologien som et overordnet politisk m\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n
En kommunistisk stat er en stat som er organisert etter kommunistiske prinsipper, der m\u00e5let er \u00e5 etablere et samfunn hvor eiendomsretten er avskaffet og produksjonsmidlene eies kollektivt av samfunnet. I en kommunistisk stat skal alle ha lik tilgang til de samfunnsmessige godene, og l\u00f8nn og formue skal v\u00e6re likt fordelt. M\u00e5let med en kommunistisk stat er \u00e5 oppn\u00e5 klassel\u00f8shet og likestilling, samt \u00e5 sikre frihet og likhet for alle medlemmer av samfunnet. Kommunismen bygger p\u00e5 ideen om at klassekamp og eksploatering kan elimineres gjennom en overgang til et samfunn hvor produksjon og eiendom er kollektivt eid og kontrollert. En kommunistisk stat kan ha ulike former for politisk organisering, som for eksempel en enpartistat eller et diktatur, avhengig av hvordan kommunismen er implementert i praksis.<\/p>\n\n\n\n
Sosialisme vs Kommunisme<\/h2>\n\n\n\n
Sosialisme og kommunisme er to ulike politiske ideologier som har som m\u00e5l \u00e5 etablere mer rettferdige og likestilte samfunn. Selv om sosialisme og kommunisme har mange likheter, finnes det ogs\u00e5 viktige forskjeller mellom de to ideologiene. Her skal vi utforske hva som skiller sosialisme og kommunisme fra hverandre, samt hva som har v\u00e6rt de viktigste erfaringene med disse ideologiene i praksis.<\/p>\n\n\n\n
Gjennom \u00e5 forst\u00e5 forskjellene mellom sosialisme og kommunisme, kan vi bedre forst\u00e5 hva som har skapt b\u00e5de begeistring og kontrovers rundt disse politiske ideologiene.<\/p>\n\n\n\n
Hva er forskjellen p\u00e5 sosialisme og kommunisme?<\/h3>\n\n\n\n
Sosialisme og kommunisme er to ulike politiske ideologier som har som m\u00e5l \u00e5 etablere mer rettferdige og likestilte samfunn. Det finnes imidlertid viktige forskjeller mellom de to ideologiene:<\/p>\n\n\n\n
- \n
- M\u00e5l og utgangspunkt: Sosialismen har som m\u00e5l \u00e5 etablere et samfunn hvor produksjonsmidlene eies og kontrolleres av staten eller samfunnet, mens kommunismen har som m\u00e5l \u00e5 etablere et samfunn hvor produksjonsmidlene eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet. Sosialismen tar utgangspunkt i at samfunnet skal v\u00e6re basert p\u00e5 samarbeid og solidaritet, mens kommunismen tar utgangspunkt i at klassekamp og eksploatering kan elimineres gjennom en overgang til et klassel\u00f8st samfunn.<\/li>\n\n\n\n
- Eiendomsrett: Sosialismen ser p\u00e5 eiendomsretten som en form for makt, og mener at den b\u00f8r kontrolleres og reguleres av staten eller samfunnet for \u00e5 sikre likhet og rettferdighet. Kommunismen g\u00e5r lenger og mener at eiendomsretten skal avskaffes helt, slik at produksjonsmidlene eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet.<\/li>\n\n\n\n
- \u00d8konomisk planlegging: Sosialismen mener at \u00f8konomisk planlegging er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre likhet og rettferdig fordeling av godene i samfunnet, mens kommunismen mener at \u00f8konomisk planlegging er n\u00f8dvendig for \u00e5 eliminere klassekamp og eksploatering. Sosialismen kan tillate en viss grad av markeds\u00f8konomi, mens kommunismen mener at markeds\u00f8konomi b\u00f8r avskaffes helt.<\/li>\n\n\n\n
- Statsform: Sosialismen kan ha ulike statsformer, som for eksempel en parlamentarisk demokratisk stat eller en en partistat. Kommunismen mener at staten b\u00f8r avvikles etterhvert som samfunnet utvikler seg mot klassel\u00f8shet og likestilling, og at samfunnskontrollen b\u00f8r ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet.<\/li>\n\n\n\n
- Implementering: Sosialismen kan implementeres gradvis gjennom reformer og politisk kamp, mens kommunismen mener at en revolusjon\u00e6r omveltning er n\u00f8dvendig for \u00e5 etablere et kommunistisk samfunn.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
Sosialisme og kommunisme har mange likheter, men det finnes ogs\u00e5 viktige forskjeller mellom de to ideologiene. Sosialismen legger vekt p\u00e5 \u00e5 reformere samfunnet for \u00e5 sikre likhet og rettferdighet, mens kommunismen legger vekt p\u00e5 \u00e5 eliminere klassekamp og eksploatering gjennom en revolusjon\u00e6r omveltning.<\/p>\n\n\n\n
Hva vil det si \u00e5 v\u00e6re sosialist?<\/h3>\n\n\n\n
\u00c5 v\u00e6re sosialist betyr \u00e5 tilh\u00f8re en politisk ideologi som har som m\u00e5l \u00e5 etablere et samfunn hvor produksjonsmidlene eies og kontrolleres av staten eller samfunnet, og hvor likhet og rettferdighet skal sikres gjennom \u00f8konomisk planlegging og politiske reformer. Sosialismen bygger p\u00e5 ideen om at samfunnet skal v\u00e6re basert p\u00e5 samarbeid og solidaritet, og at eiendomsretten b\u00f8r kontrolleres og reguleres for \u00e5 sikre likhet og rettferdighet. Sosialismen kan ha ulike statsformer, som for eksempel en parlamentarisk demokratisk stat eller en enpartistat, avhengig av hvordan sosialismen er implementert i praksis. \u00c5 v\u00e6re sosialist inneb\u00e6rer \u00e5 st\u00f8tte politiske reformer og \u00f8konomiske tiltak som skal bidra til \u00e5 sikre likhet og rettferdighet, samt \u00e5 arbeide for en mer samarbeidsorientert og solidarisk samfunnsorganisering.<\/p>\n\n\n\n
Hva var bakgrunnen for sosialismen?<\/h3>\n\n\n\n
Sosialismen har sine r\u00f8tter i den industrielle revolusjon, da mange mennesker ble f\u00f8rt fra landet til byen for \u00e5 jobbe i fabrikkene. Dette f\u00f8rte til store sosiale problemer, som fattigdom, arbeidsl\u00f8shet, sosial urettferdighet og mangel p\u00e5 politiske rettigheter. Sosialismen ble en m\u00e5te \u00e5 organisere samfunnet p\u00e5 som skulle sikre likhet og rettferdighet for alle, og som skulle bekjempe klassekamp og eksploatering. Sosialismen ble utviklet av filosofer og teoretikere som Karl Marx og Friedrich Engels, som mente at kapitalismen var urettferdig og at en sosialistisk omveltning var n\u00f8dvendig for \u00e5 skape et mer likestilt samfunn. Sosialismen har siden blitt en viktig politisk ideologi som har p\u00e5virket samfunnsutviklingen i mange land.<\/p>\n\n\n\n
Hva er en sosialistisk republikk?<\/h2>\n\n\n\n
En sosialistisk republikk er en stat som er organisert etter sosialistiske prinsipper, der m\u00e5let er \u00e5 etablere et samfunn hvor produksjonsmidlene eies og kontrolleres av staten eller samfunnet, og hvor likhet og rettferdighet skal sikres gjennom \u00f8konomisk planlegging og politiske reformer. Sosialismen bygger p\u00e5 ideen om at samfunnet skal v\u00e6re basert p\u00e5 samarbeid og solidaritet, og at eiendomsretten b\u00f8r kontrolleres og reguleres for \u00e5 sikre likhet og rettferdighet. En sosialistisk republikk kan ha ulike statsformer, som for eksempel en parlamentarisk demokratisk stat eller en enpartistat, avhengig av hvordan sosialismen er implementert i praksis. En sosialistisk republikk kan ogs\u00e5 ha ulike \u00f8konomiske systemer, som for eksempel et plan\u00f8konomisk system eller en markeds\u00f8konomi med sosiale kontroller.<\/p>\n\n\n\n
Kommunisme og kapitalisme<\/h2>\n\n\n\n
Kommunisme og kapitalisme er to ulike politiske og \u00f8konomiske systemer som har v\u00e6rt omtalt b\u00e5de med begeistring og ford\u00f8mmelse gjennom historien. Kommunismen legger vekt p\u00e5 \u00e5 eliminere klassekamp og eksploatering gjennom en revolusjon\u00e6r omveltning, mens kapitalismen legger vekt p\u00e5 individuell frihet og eiendomsrett. I denne artikkelen skal vi utforske hva som skiller kommunisme og kapitalisme fra hverandre, samt hva som har v\u00e6rt de viktigste erfaringene med disse systemene i praksis. Gjennom \u00e5 forst\u00e5 forskjellene mellom kommunisme og kapitalisme, kan vi bedre forst\u00e5 hva som har skapt b\u00e5de begeistring og kontrovers rundt disse politiske og \u00f8konomiske systemene.<\/p>\n\n\n\n
Hva er kapitalisme enkelt forklart?<\/h3>\n\n\n\n
Kapitalisme er en \u00f8konomisk teori som legger vekt p\u00e5 individuell frihet og eiendomsrett. I et kapitalistisk system produseres varer og tjenester for \u00e5 selge dem til en h\u00f8yest mulig pris, og overskuddet g\u00e5r til eierne av produksjonsmidlene, som kan v\u00e6re private individer eller bedrifter.<\/p>\n\n\n\n
Kapitalismen bygger p\u00e5 ideen om at markedet skal styre \u00f8konomien, og at konkurranse skal f\u00f8re til effektiv produksjon og lave priser. Kapitalismen kan ha ulike politiske systemer, som for eksempel demokrati, diktatur eller anarki, avhengig av hvordan eiendomsretten og politiske rettigheter er regulert i praksis.<\/p>\n\n\n\n
Kapitalismen har v\u00e6rt den dominerende \u00f8konomiske teorien gjennom de siste hundre\u00e5rene, men har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjenstand for kritikk for \u00e5 f\u00f8re til sosial urettferdighet og milj\u00f8\u00f8deleggelse.<\/p>\n\n\n\n
Hva er forskjellen mellom kapitalisme og kommunisme?<\/h3>\n\n\n\n
Kapitalisme og kommunisme er to ulike \u00f8konomiske og politiske systemer som har v\u00e6rt omtalt b\u00e5de med begeistring og ford\u00f8mmelse gjennom historien. Det finnes imidlertid viktige forskjeller mellom de to systemene:<\/p>\n\n\n\n
- \n
- Eiendomsrett: Kapitalismen legger vekt p\u00e5 individuell eiendomsrett og frihet, mens kommunismen mener at eiendomsretten skal avskaffes helt og at produksjonsmidlene skal eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet.<\/li>\n\n\n\n
- Markedet: Kapitalismen bygger p\u00e5 ideen om at markedet skal styre \u00f8konomien, mens kommunismen mener at markedet b\u00f8r avskaffes helt og at \u00f8konomien skal planlegges sentralt.<\/li>\n\n\n\n
- Motivasjon: I et kapitalistisk system produseres varer og tjenester for \u00e5 selge dem til en h\u00f8yest mulig pris, slik at eierne av produksjonsmidlene kan f\u00e5 et overskudd. I et kommunistisk system produseres varer og tjenester for \u00e5 dekke samfunnets behov, og l\u00f8nn og formue skal v\u00e6re likt fordelt.<\/li>\n\n\n\n
- Statsform: Kapitalismen kan ha ulike politiske systemer, som for eksempel demokrati, diktatur eller anarki, avhengig av hvordan eiendomsretten og politiske rettigheter er regulert i praksis. Kommunismen mener at staten b\u00f8r avvikles etterhvert som samfunnet utvikler seg mot klassel\u00f8shet og likestilling, og at samfunnskontrollen b\u00f8r ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet.<\/li>\n\n\n\n
- Implementering: Kapitalismen kan implementeres gradvis gjennom reformer og politisk kamp, mens kommunismen mener at en revolusjon\u00e6r omveltning er n\u00f8dvendig for \u00e5 etablere et kommunistisk samfunn.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
Kapitalisme og kommunisme har mange likheter, men det finnes ogs\u00e5 viktige forskjeller mellom de to systemene. Kapitalismen legger vekt p\u00e5 individuell frihet og eiendomsrett, mens kommunismen legger vekt p\u00e5 \u00e5 eliminere klassekamp og eksploatering gjennom en revolusjon\u00e6r omveltning.<\/p>\n\n\n\n
Kommunistisk ideologi<\/h2>\n\n\n\n
Kommunisme er en politisk ideologi som bygger p\u00e5 ideen om at samfunnet b\u00f8r v\u00e6re klassel\u00f8st og at produksjonsmidlene b\u00f8r eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet. Kommunismen bygger p\u00e5 ideer fra Karl Marx og Friedrich Engels, og legger vekt p\u00e5 at klassekampen mellom borgerskapet, som eier produksjonsmidlene, og proletariatet, eller arbeiderklassen, vil f\u00f8re til sosialismen og kommunismen.<\/p>\n\n\n\n
Kommunismen legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at staten b\u00f8r avvikles etterhvert som samfunnet utvikler seg mot klassel\u00f8shet og likestilling, og at samfunnskontrollen b\u00f8r ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet. Kommunismen har hatt stor innflytelse p\u00e5 politiske bevegelser og samfunnsutviklingen i mange land, men har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjenstand for kritikk for sine metoder og resultater.<\/p>\n\n\n\n
Kommunisme i Norge<\/h2>\n\n\n\n
Kommunisme har ikke v\u00e6rt en dominerende politisk ideologi i Norge, selv om det har v\u00e6rt en liten kommunistisk bevegelse i landet siden 1920-tallet. Den norske kommunistiske bevegelsen har v\u00e6rt en del av den internasjonale kommunistiske bevegelsen, og har v\u00e6rt inspirert av ideer fra Karl Marx og Friedrich Engels.<\/p>\n\n\n\n
Norges kommunistiske Parti (NKP)<\/h3>\n\n\n\n
Norges kommunistiske Parti (NKP) er en politisk parti i Norge som ble stiftet i 1923. Partiet har v\u00e6rt en del av den internasjonale kommunistiske bevegelsen, og har v\u00e6rt inspirert av ideer fra Karl Marx og Friedrich Engels. NKP har v\u00e6rt en liten gruppe innenfor norsk politikk, og har aldri f\u00e5tt noen st\u00f8rre politisk makt i Norge. Partiet har hatt lite politisk gjennomslag i Norge, og har aldri vunnet mer enn en liten andel av stemmene ved valg.<\/p>\n\n\n\n
NKP har v\u00e6rt kontroversielt i Norge, og har v\u00e6rt gjenstand for kritikk for sine metoder og sine politiske synspunkter. Partiet har ogs\u00e5 v\u00e6rt kritisk til Norges deltagelse i NATO og andre internasjonale samarbeid, og har stilt seg skeptisk til markeds\u00f8konomi og private eiendomsrett.<\/p>\n\n\n\n
I dag er NKP ikke lenger en dominerende politisk kraft i Norge, og har liten innflytelse p\u00e5 norsk politikk.<\/p>\n\n\n\n
Proletariatets diktatur<\/h2>\n\n\n\n
Proletariatets diktatur er en teori utviklet av Karl Marx og Friedrich Engels som bygger p\u00e5 ideen om at arbeiderklassen, eller proletariatet, skal ta makten gjennom en revolusjon\u00e6r omveltning og etablere et kommunistisk samfunn. Proletariatets diktatur inneb\u00e6rer at arbeiderklassen, som eier ikke produksjonsmidlene, skal ta makten fra borgerskapet, som eier produksjonsmidlene. Etter at makten er overtatt, skal borgerskapet avvikles og klassekampen elimineres, slik at samfunnet kan utvikle seg mot klassel\u00f8shet og likestilling. Proletariatets diktatur inneb\u00e6rer at staten skal v\u00e6re en midlertidig form for \u00e5 sikre overgangen til et kommunistisk samfunn, og at samfunnskontrollen skal ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet. Teorien om proletariatets diktatur ble utviklet i den industrielle revolusjon, da mange mennesker ble f\u00f8rt fra landet til byen for \u00e5 jobbe i fabrikkene, og ble en viktig ideologi innen sosialismen og kommunismen.<\/p>\n\n\n\n
Karl Marx<\/h3>\n\n\n\n
Karl Marx (1818-1883) var en tysk filosof, \u00f8konom og revolusjon\u00e6r som er mest kjent for sin teori om klassekamp og sosialisme. Marx var en av de viktigste teoretikerne for sosialisme og kommunisme, og hans verker har hatt stor innflytelse p\u00e5 politiske bevegelser og samfunnsutviklingen i mange land.<\/p>\n\n\n\n
Marx ble f\u00f8dt i Tyskland i 1818, og studerte filosofi og \u00f8konomi ved universitetet i Bonn og Berlin. Han ble senere journalist og skrev for ulike aviser og tidsskrifter om politiske og sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l. Sammen med Friedrich Engels utarbeidet han teorien om klassekamp, som bygget p\u00e5 ideen om at historien kan forst\u00e5s som en rekke konflikter mellom ulike klasser, og at sosialismen er den naturlige l\u00f8sningen p\u00e5 disse konfliktene.<\/p>\n\n\n\n
Marx’ mest kjente verk er «Das Kapital», som ble utgitt i 1867, og som gir en kritisk analyse av kapitalismen og markeds\u00f8konomien. Verket ble en viktig inspirasjonskilde for sosialistiske og kommunistiske bevegelser i mange land, og har hatt stor innflytelse p\u00e5 samfunnsutviklingen i de siste 150 \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n
Hva mente Karl Marx om kapitalismen?<\/h4>\n\n\n\n
Karl Marx mente at kapitalismen var en urettferdig og ustabil \u00f8konomisk form som f\u00f8rte til sosial urettferdighet og klassekamp. Han hevdet at kapitalismen bygget p\u00e5 ideen om at arbeidskraften skulle selges til h\u00f8yest mulig pris, og at overskuddet fra produksjonen skulle g\u00e5 til eierne av produksjonsmidlene, som han kalte borgerskapet. Marx mente at kapitalismen f\u00f8rte til at borgerskapet ble rikere mens proletariatet, eller arbeiderklassen, ble fattigere.<\/p>\n\n\n\n
Marx hevdet ogs\u00e5 at kapitalismen var et ustabil system som f\u00f8rte til \u00f8konomiske kriser, fordi den bygget p\u00e5 konkurranse og ekspansjon. Han mente at kapitalismen ville f\u00f8re til sin egen undergang, og at sosialismen ville v\u00e6re den naturlige l\u00f8sningen p\u00e5 krisen.<\/p>\n\n\n\n
Marx’ teori om kapitalismen og sosialismen ble utarbeidet sammen med Friedrich Engels, og ble en viktig inspirasjonskilde for sosialistiske og kommunistiske bevegelser i mange land.<\/p>\n\n\n\n
Friedrich Engels<\/h3>\n\n\n\n
Friedrich Engels (1820-1895) var en tysk filosof, \u00f8konom og revolusjon\u00e6r som er mest kjent for sin samarbeid med Karl Marx om teorien om klassekamp og sosialisme. Engels var en av de viktigste teoretikerne for sosialisme og kommunisme, og hans verker har hatt stor innflytelse p\u00e5 politiske bevegelser og samfunnsutviklingen i mange land.<\/p>\n\n\n\n
Engels ble f\u00f8dt i Tyskland i 1820, og studerte filosofi, \u00f8konomi og statsvitenskap ved universitetet i Bonn og Berlin. Han ble senere journalist og skrev for ulike aviser og tidsskrifter om politiske og sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l. Sammen med Karl Marx utarbeidet han teorien om klassekamp, som bygget p\u00e5 ideen om at historien kan forst\u00e5s som en rekke konflikter mellom ulike klasser, og at sosialismen er den naturlige l\u00f8sningen p\u00e5 disse konfliktene.<\/p>\n\n\n\n
Engels’ mest kjente verk er «Antid\u00fchring» og «Dialektikk av naturen», som gir en kritisk analyse av naturvitenskapen og teorien om evolusjon. Verkene ble en viktig inspirasjonskilde for sosialistiske og kommunistiske bevegelser i mange land, og har hatt stor innflytelse p\u00e5 samfunnsutvik<\/p>\n\n\n\n
Marxisme<\/h2>\n\n\n\n
Enkelt forklart s\u00e5 er marxisme er en \u00f8konomisk teori og politisk ideologi som ble utviklet av Karl Marx og Friedrich Engels p\u00e5 1800-tallet. Marxismen bygger p\u00e5 ideen om at historien kan forst\u00e5s som en rekke konflikter mellom ulike klasser, og at sosialismen er den naturlige l\u00f8sningen p\u00e5 disse konfliktene.<\/p>\n\n\n\n
Marxismen legger vekt p\u00e5 at klassekampen mellom borgerskapet, som eier produksjonsmidlene, og proletariatet, eller arbeiderklassen, vil f\u00f8re til sosialismen og kommunismen. Marxismen mener at kapitalismen, som bygger p\u00e5 individuell eiendomsrett og frihet, f\u00f8rer til sosial urettferdighet og ustabilitet, og at sosialismen er den naturlige l\u00f8sningen p\u00e5 krisen. Marxismen legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at staten b\u00f8r avvikles etterhvert som samfunnet utvikler seg mot klassel\u00f8shet og likestilling, og at samfunnskontrollen b\u00f8r ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet.<\/p>\n\n\n\n
Marxismen har hatt stor innflytelse p\u00e5 politiske bevegelser og samfunnsutviklingen i mange land, og har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjenstand for kritikk for sine metoder og resultater.<\/p>\n\n\n\n
Kina, Sovjetunionen og Cuba<\/h2>\n\n\n\n
Kina<\/h3>\n\n\n\n
Kommunismen har v\u00e6rt en viktig politisk ideologi i mange land, og har hatt stor innflytelse p\u00e5 samfunnsutviklingen i Kina, Sovjetunionen og Cuba.<\/p>\n\n\n\n
Kommunismen i Kina ble innf\u00f8rt etter at kinesiske kommunister, ledet av Mao Zedong, vant borgerkrigen i 1949 og etablerte Folkerepublikken Kina. Kommunismen i Kina bygget p\u00e5 ideen om at borgerskapet skulle avvikles og at produksjonsmidlene skulle eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet. Kommunismen i Kina f\u00f8rte til store sosiale reformer, som for eksempel jordreform, likestilling for kvinner og utbygging av skoler og helsevesen. Samtidig f\u00f8rte kommunismen i Kina til store menneskelige lidelser, som for eksempel massed\u00f8dsfall under Kulturrevolusjonen og mange fengslede og torturerte politiske fanger.<\/p>\n\n\n\n
Sovjetunionen<\/h3>\n\n\n\n
Kommunismen i Sovjetunionen ble innf\u00f8rt etter at bolsjevikene, ledet av Vladimir Lenin, vant den russiske revolusjonen i 1917 og etablerte Den r\u00f8de arme. Kommunismen i Sovjetunionen bygget p\u00e5 ideen om at borgerskapet skulle avvikles og at produksjonsmidlene skulle eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet Kommunismen i Sovjetunionen f\u00f8rte til store sosiale reformer, som for eksempel likestilling for kvinner, utbygging av skoler og helsevesen, og frigj\u00f8ring av folkegrupper som hadde v\u00e6rt undertrykt under tsarismen. Samtidig f\u00f8rte kommunismen i Sovjetunionen til store menneskelige lidelser, som for eksempel massed\u00f8dsfall under Holodomor og under Gulag-systemet, og mange fengslede og torturerte politiske fanger.<\/p>\n\n\n\n
Cuba<\/h3>\n\n\n\n
Kommunismen i Cuba ble innf\u00f8rt etter at Fidel Castro og hans revolution\u00e6re kommunistiske styrker vant revolusjonen i 1959 og etablerte en kommunistisk regjering p\u00e5 \u00f8ya. Kommunismen i Cuba bygget p\u00e5 ideen om at borgerskapet skulle avvikles og at produksjonsmidlene skulle eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet. Kommunismen i Cuba f\u00f8rte til store sosiale reformer, som for eksempel likestilling for kvinner, utbygging av skoler og helsevesen, og frigj\u00f8ring av folkegrupper som hadde v\u00e6rt undertrykt under Batistas diktatur. Samtidig f\u00f8rte kommunismen i Cuba til store menneskelige lidelser, som for eksempel mange fengslede og torturerte politiske fanger, og at mange cubanere ble tvunget til \u00e5 flykte fra landet.<\/p>\n\n\n\n
Kommunismen i Kina, Sovjetunionen og Cuba hadde store forskjeller i sin utforming og i sine resultater. Kommunismen i Kina ble preget av stor makt til lederen Mao Zedong, og f\u00f8rte til store reformer, men ogs\u00e5 til store menneskelige lidelser. Kommunismen i Sovjetunionen ble preget av et autorit\u00e6rt regimesystem, og f\u00f8rte til store reformer, men ogs\u00e5 til store menneskelige lidelser. Kommunismen i Cuba ble preget av en revolusjon\u00e6r bevegelse og f\u00f8rte til store reformer, men ogs\u00e5 til store menneskelige lidelser.<\/p>\n\n\n\n
I dag er kommunismen ikke lenger den dominerende politiske ideologien i Kina, Sovjetunionen eller Cuba, selv om disse landene fortsatt har kommunistiske regjeringer. Kommunismen har ogs\u00e5 f\u00e5tt kritikk for sine metoder og resultater, og mange mener at den har f\u00f8rt til store menneskelige lidelser og brudd p\u00e5 menneskerettighetene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"