{"id":676,"date":"2021-05-22T20:18:54","date_gmt":"2021-05-22T18:18:54","guid":{"rendered":"https:\/\/vetalt.no\/?p=676"},"modified":"2022-03-17T16:05:52","modified_gmt":"2022-03-17T15:05:52","slug":"hva-er-en-art","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/vetalt.no\/hva-er-en-art\/","title":{"rendered":"Hva er en art?"},"content":{"rendered":"\n

Begrepet art kommer fra det latinske orde species og er en grunnleggende enhet i biologisk systematikk.<\/p>\n\n\n\n

Definisjonen p\u00e5 en art er n\u00e5r to individer kan forplante seg meg hverandre og f\u00e5 avkom sammen som igjen kan f\u00e5 egne avkom. Det biologiske artsbegrepet definerer en art som individer som under naturlige forhold kan f\u00e5 fertile (fruktbare) avkom.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Definisjonen kan ikke brukes p\u00e5 organismer som har ukj\u00f8nnet formering, kloner seg eller p\u00e5 fossiler.<\/p>\n\n\n\n

\"Hva<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Hva mener vi med en art?<\/h2>\n\n\n\n

En art i naturen er en samling individer som lever sammen i grupper av naturlige populasjoner i et samfunn eller \u00f8kosystem<\/a>. I f\u00f8lge PLOS Biology<\/a> (2011) finnes det rundt 8,7 millioner arter p\u00e5 jorden, hvorav circa 2,2 millioner lever i havet. Til tross for 250 \u00e5r med taksonomisk klassifisering og over 1,2 millioner arter som allerede er katalogisert i en sentral database, antyder resultatene at rundt 86% av eksisterende arter p\u00e5 jorden og 91% av arter i havet fremdeles avventer en beskrivelse.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan oppst\u00e5r det nye arter?<\/h2>\n\n\n\n

Har du lurt p\u00e5 hvordan en art blir til? Dannelsen av nye arter kalles for artsdannelse.<\/p>\n\n\n\n

I Charles Darwins bok Artenes opprinnelse (The Origin Of Species) fra 1859 presenterer Darwin sin evolusjonsteori, og er en meget viktig vitenskapelig bok rundt utviklingen av populasjoner. Boken dannet grunnlaget for moderne evolusjonsbiologi. I boken legger Darwin frem naturlig seleksjon som den viktigste mekanismen for evolusjon. Naturlig utvalg inneb\u00e6rer at gener<\/a> g\u00e5r i arv fra en generasjon til den neste.<\/p>\n\n\n\n

Man har tre forskjellige typer artsdannelse i evolusjonsteorien:<\/p>\n\n\n\n

Allopatrisk artsdannelse<\/h3>\n\n\n\n

Allopatrisk artsdannelse er den mest vanlige artsdannelsen og foreg\u00e5r i geografisk adskilte populasjoner. En geografisk adskillelse kan for eksempel v\u00e6re en elv eller en \u00f8y hvor en art blir adskilt fra hverandre. Her vokser de opp adskilt fra hverandre og tilpasser seg til de lokale milj\u00f8ene og over tid blir ulike. Hvis de igjen m\u00f8tes s\u00e5 kan de ha utviklet seg i s\u00e5 forskjellige retninger at de ikke lenger sammen kan reprodusere levedyktige avkom. Det har oppst\u00e5tt noe som kalles en reproduksjonsisolerende barriere mellom de to, og to arter er dannet.<\/p>\n\n\n\n

Sympatrisk artsdannelse<\/h3>\n\n\n\n

I sympatrisk artsdannelse s\u00e5 foreg\u00e5r artsdannelsen i samme eller overlappende leveomr\u00e5der, men ved at den reproduksjonsisolerende barrieren oppst\u00e5r gjennom mutasjoner eller kromosonendringer.<\/p>\n\n\n\n

Hybrid artsdannelse<\/h3>\n\n\n\n

Hybrid artsdannelse er hvis individer fra beslektede arter f\u00e5r avkom som ikke er levedyktige eller ikke selv kan f\u00e5 avkom med individer fra noen av foreldreartene. Dette er en meget rask artsdannelse og kan skje fra en generasjon til en annen.<\/p>\n\n\n\n

\"Hunder
Hunder av samme art<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Hva er forskjellen mellom et individ og en art?<\/h2>\n\n\n\n

Forskjellen mellom et individ og en art er at en art kan best\u00e5 av mange individer. Arten er derfor en samling av mange individer, og som tidligere nevnt s\u00e5 er individene av samme art hvis de kan f\u00e5 fertile avkom sammen. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Forskjellige typer artsbegreper<\/h2>\n\n\n\n

Det finnes flere forskjellige ulike artsbegreper og noen av dem er; det morfologiske artsbegrepet, det biologiske artsbegrepet, det fylogenetiske artsbegrepet og det \u00f8kologiske artsbegrepet.<\/p>\n\n\n\n

Det biologiske artsbegrepet<\/h3>\n\n\n\n

Det er det biologiske artsbegrepet som er det som er mest brukt og som brukes av de fleste biologer. Det biologiske artsbegrepet er n\u00e5r individer, under naturlige forhold, kan forplante seg med hverandre og gi fruktbart avkom. Det er ikke alltid lett \u00e5 se at to individer er a samme art. Ta for eksempel to vidt forskjellige hunderaser, de er av samme art og kan f\u00e5 fertile avkom selv om de ikke likner p\u00e5 hverandre. <\/p>\n\n\n\n

Det morfologiske artsbegrepet<\/strong> <\/h3>\n\n\n\n

Det morfologiske artsbegrepet har sitt opphav i det typologiske artsbegrepet (noe som er uforanderlig og skapt av Gud) hvor individer som har en ytre likhet med hverandre defineres som \u00e9n art. Den sier ingen ting om hvor stor variasjon i likhet som tillates for at de skal defineres som en art. Dette artsbegrepet skaper utfordringer for arter som forandrer utseende i l\u00f8pet av livet. Dette kan for eksempel v\u00e6re sommerfugler, som kommer fra en larve, eller rumpetroll som blir til en frosk eller padde.<\/p>\n\n\n\n

\"En
En larve som blir til en sommerfugl<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Det fylogenetiske artsbegrepet<\/h3>\n\n\n\n

Det fylogenetiske artsbegrepet blir ofte kalt det evolusjon\u00e6re artsbegrepet. Dette sier at en art representerer en kontinuerlig utviklingslinje som g\u00e5r tilbake til et felles opphav. Betingelsene for dette artsbegrepet er at de har \u00e9n eller flere arvede karakterer som de ikke deler med med noen andre enn de individene som er i samme art.<\/p>\n\n\n\n

Det \u00f8kologiske artsbegrepet<\/h3>\n\n\n\n

Arter er grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper, men som okkuperer samme biologiske nisje. Artens nisje er hva den spiser, hvor mye vann og sol den har behov for samt hva slags temperatur den m\u00e5 ha for \u00e5 leve.<\/p>\n\n\n\n

\"Biologisk<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Hva er klassifikasjon i biologi?<\/h2>\n\n\n\n

Alle arter blir kategorisert og systematisert i en hierarkisk oversikt (taksonomiske niv\u00e5er). Denne klassifiseringen kalles derfor for taksonomi.<\/p>\n\n\n\n

I biologisk klassifikasjon s\u00e5 er det 9 kategorier hvorav 7 av dem er obligatoriske. De to \u00f8verste (Liv og Domene) er ikke obligatoriske.<\/p>\n\n\n\n

Vi f\u00f8lger mennesket gjennom denne klassifiseringen og viser hvor de tilh\u00f8rer.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Liv (Life \/ Vita)<\/h3>\n\n\n\n

Livet er det \u00f8verste niv\u00e5et og omfatter alt liv som er p\u00e5 jorden. Dette niv\u00e5et er egentlig ikke et niv\u00e5 (og heller ikke obligatorisk) da dette omfatter alt liv p\u00e5 jorden.<\/p>\n\n\n\n

Mennesket:<\/strong> Tilh\u00f8rer alt liv<\/p>\n\n\n\n

Domene (Domain \/ Regio)<\/h3>\n\n\n\n

Domene er det h\u00f8yeste niv\u00e5et (den h\u00f8yeste taksonomiske rangeringen) av organismer i «Livets Tre» og best\u00e5r av tre domener; arkebakterier, bakterier og eukaryoter.<\/p>\n\n\n\n

Arkebakterier (archaea)<\/h4>\n\n\n\n

Arkebakterier blir ogs\u00e5 kalt urbakterier og er bakterier som mangler cellekjerne. Disse lever i ekstreme milj\u00f8er som kan minne om tilstander lik det som var i jordens begynnelse. Bakteriene omtales derfor ogs\u00e5 som ekstremofiler.<\/p>\n\n\n\n

Bakterier (bacteria)<\/h4>\n\n\n\n

Bakterier er encellede mikroorganismer (prokaryoter) som lever p\u00e5 alle steder p\u00e5 jorden.<\/p>\n\n\n\n

Eukaryoter (eukarya)<\/h4>\n\n\n\n

Eukaryoter er en \u00e9n eller flercellede organismer som inneholder en cellekjerne (i motsetning til prokaryoter).<\/p>\n\n\n\n

Mennesket:<\/strong> Tilh\u00f8rer eukaryoter<\/p>\n\n\n\n

Rike (Kingdom \/ Regnum)<\/h3>\n\n\n\n

Rike er det \u00f8verste niv\u00e5et av de obligatoriske kategoriene og deles inn i 6 forskjellige riker; arkebakterier, bakterier, protister, sopp, dyr og planter.<\/p>\n\n\n\n

Hvis du ser dette i forhold til niv\u00e5et over s\u00e5 ser du at dette er en videre oppdeling av disse. Domene inneholder som sagt tre forskjellige og blir i Rike<\/em> delt opp i flere underkategorier. De to f\u00f8rste (prokaryoter) er arkebakterier og bakterier mens de fire neste (eukaryoter) er protister, sopp, dyr og planter.<\/p>\n\n\n\n