{"id":430,"date":"2021-01-17T11:25:59","date_gmt":"2021-01-17T10:25:59","guid":{"rendered":"https:\/\/vetalt.no\/?p=430"},"modified":"2022-03-17T16:12:11","modified_gmt":"2022-03-17T15:12:11","slug":"hva-er-retoriske-sporsmal","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/vetalt.no\/hva-er-retoriske-sporsmal\/","title":{"rendered":"Hva er retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l?"},"content":{"rendered":"\n

Hva er retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l? -M\u00e5 jeg virkelig svare p\u00e5 det?<\/p>\n\n\n\n

En morsomhet n\u00e5r det kommer til komedie i filmer og TV-serier er \u00e5 f\u00e5 en skuespiller til \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l, mens en annen reagerer, og den f\u00f8rste skuespilleren sier: «Det var et retorisk sp\u00f8rsm\u00e5l!»
S\u00e5, hva er retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l?<\/p>\n\n\n\n

Kort fortalt s\u00e5 er et retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l der en person stiller et sp\u00f8rsm\u00e5l og ikke forventer \u00e5 f\u00e5 svar. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"Hva<\/figure><\/div>\n\n\n\n

3 typer retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n\n\n\n

Det finnes flere typer retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l, der hver setter sp\u00f8rsm\u00e5let i en litt annen vinkel, men i alle tilfeller er det ikke forventet eller p\u00e5krevd \u00e5 f\u00e5 noe svar.<\/p>\n\n\n\n

Hypophora<\/h3>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste typen er Hypophora<\/strong>, som er n\u00e5r en taler eller foredragsholder stiller et sp\u00f8rsm\u00e5l, for deretter umiddelbart \u00e5 svare p\u00e5 det selv. Et godt eksempel er n\u00e5r en taler ved en uteksamineringsavslutning begynner \u00e5 sp\u00f8rre: \u00abHva skal dere gj\u00f8re etter endt utdanning?\u00bb<\/em>
Han vil vanligvis f\u00f8lge det med r\u00e5d, eller visdom som forklarer n\u00f8yaktig hva studentene b\u00f8r gj\u00f8re etter endt utdanning.
Man kan ogs\u00e5 finne eksempler p\u00e5 et legitimt sp\u00f8rsm\u00e5l, som gjentas som et retorisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Tenk deg for eksempel to turg\u00e5ere som g\u00e5r seg vill i skogen. Turg\u00e5er 1 er langt mindre erfaren enn turg\u00e5er 2, og stiller sp\u00f8rsm\u00e5let:<\/p>\n\n\n\n

Turg\u00e5er 1: \u00abHva skal vi gj\u00f8re?\u00bb<\/em>
(Dette er et legitimt sp\u00f8rsm\u00e5l. Han vil vite hva den mer erfarne turg\u00e5eren mener skal skje).

Turg\u00e5er 2: \u00abHva skal vi gj\u00f8re? Vi skal stoppe her, og ikke bevege oss. Vi kommer bare til \u00e5 g\u00e5 oss enda mer vill hvis vi fortsetter \u00e5 bevege oss\u00bb.<\/em>
(Dette er det originale sp\u00f8rsm\u00e5let som er gjentatt som et retorisk sp\u00f8rsm\u00e5l, som umiddelbart blir besvart).<\/p>\n\n\n\n

Epiplexis<\/h3>\n\n\n\n

Den andre typen er Epiplexis<\/strong>, som er n\u00e5r en person gir en forn\u00e6rmelse, eller beklager et faktum. Et grunnleggende eksempel p\u00e5 en forn\u00e6rmelse er: \u00abEr du virkelig s\u00e5 dum?\u00bb<\/em>
I Stanley Kubricks «Full Metal Jacket, Gunnery Sergeant Hartman», ropte \u00abHar foreldrene dine noen barn som overlevde?\u00bb<\/em>
P\u00e5 et eller annet tidspunkt i livet har vi alle spurt noe s\u00e5nt som: \u00abHvorfor skjer dette alltid meg?\u00bb<\/em>
Igjen, den som sier dette forventer ikke noe svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. De er ikke ment \u00e5 bli besvart, de eksisterer bare for \u00e5 forn\u00e6rme eller klage.<\/p>\n\n\n\n

Erotesis<\/h3>\n\n\n\n

Den siste typen er kjent som Erotesis<\/strong>, som er n\u00e5r et sp\u00f8rsm\u00e5l er spurt, men svaret er sterkt underforst\u00e5tt i selve sp\u00f8rsm\u00e5let. Martin Luther King, Jr. spurte ber\u00f8mt:
\u00abHvordan kan segregering eksistere i Kristi sanne kropp?\u00bb<\/em>
P\u00e5 en mye lettere tone spurte John Belushi (som Bluto) i 1978, «National Lampoon’s Animal House», \u00abVar det over da tyskerne bombet Pearl Harbor?\u00bb<\/em>
Nok en gang forventet verken King eller Belushi svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Selv om Belushis karakter var litt forvirret, visste publikum at han bare gjorde et poeng.<\/p>\n\n\n\n

De tre typene retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l (Hypophora, Epiplexis og Erotesis) er alle like, og de kan lett forveksles. De fleste kommer imidlertid ikke til \u00e5 v\u00e6re opptatt av typen. De kjenner et retorisk sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r de h\u00f8rer det. De vet vanligvis ogs\u00e5 at svar ikke forventes. Det er alltid folk som vil pr\u00f8ve \u00e5 svare, s\u00e5 bare v\u00e6r klar til \u00e5 rope tilbake: \u00abDet var et retorisk sp\u00f8rsm\u00e5l!\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

Les ogs\u00e5 mer omfattende om retorikk her: Hva er retorikk?<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva er retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l? -M\u00e5 jeg virkelig svare p\u00e5 det? En morsomhet n\u00e5r det kommer … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":433,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/430"}],"collection":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=430"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/430\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1431,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/430\/revisions\/1431"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/433"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=430"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=430"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=430"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}