![\"Hva](\"https:\/\/vetalt.no\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/Hva-er-et-gen-1024x576.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\nGenetikk<\/h2>\n\n\n\n
Tenk deg en enkelt plante med poteter i roten og tomater i skuddet, eller at du er p\u00e5 et m\u00f8rkt sted, og s\u00e5 ser du en fluorescerende mus hoppe rundt. Hva tror du er grunnen til at vi gir deg disse rare eksemplene? Dette er eksempler p\u00e5 genmanipulasjon\/genmodifisering.<\/p>\n\n\n\n
Disse tingene er ikke lenger fiksjon. Vi vet at det er spesifikke koder som kj\u00f8res p\u00e5 datamaskiner for \u00e5 utf\u00f8re spesifikke oppgaver, og vi har bestemte koder for en organismes «design».<\/p>\n\n\n\n
Enhver endring i disse kodene kan gi oss mirakul\u00f8se resultater som tomatplanten og de gl\u00f8dende musene. Og studiet av alle disse fantastiske konseptene er i genetikk!<\/p>\n\n\n
![\"Eple](\"https:\/\/vetalt.no\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/Genetikk-1024x576.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\nGenetikk<\/a> finner ikke bare bruksomr\u00e5der i moderne vitenskap, men adresserer ogs\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l som dukker opp i v\u00e5re sinn. Mange av oss antar at genetikk bare handler om tegn som overf\u00f8res fra foreldre til barn.<\/p>\n\n\n\n Har du noen gang lurt p\u00e5 hvorfor et epletre bare gir opphav til et annet epletre, eller hvorfor f\u00f8der et menneske bare mennesker? Hvorfor er hver enkelt av oss unike? Og hva gj\u00f8r barna p\u00e5fallende forskjellig fra foreldrene sine?<\/p>\n\n\n\n Tenk deg et tre. Hver gren av dette genetikk-treet kan besvare alle disse endel\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5lene som dukker opp i v\u00e5re tanker. Kort sagt, gener er livets mysterium, og vi vil forklare det senere.<\/p>\n\n\n\n Genetikk er den grenen av biologi som tar for seg arvelighet og genetisk variasjon. Grunnleggende genetikk er kjent for oss n\u00e5. Men har du noen gang lurt p\u00e5 hvem som la grunnlaget som hjalp oss med \u00e5 knekke livskoden? I flere ti\u00e5r hadde mange forskere fokusert p\u00e5 genetikk.<\/p>\n\n\n\n Genetiske forskningsarbeider har blitt gjennomf\u00f8rt siden den klassiske perioden der forskere som Aristoteles og Hippokrates har fremmet flere hypoteser om hvordan foreldrearv overgikk til neste generasjon. <\/p>\n\n\n Et gjennombrudd ble oppn\u00e5dd da Gregor Johann Mendel gjennomf\u00f8rte bemerkelsesverdige eksperimenter med bruk av erteblomster og la grunnlaget for moderne genetikk. Han valgte en fler\u00e5rig plante med totalt syv karakterer (form og farge p\u00e5 ertene, fargen p\u00e5 blomstene, form og farge p\u00e5 ertebelgene, plasseringen av blomstene, og plantenes h\u00f8yde).<\/p>\n\n\n\n Etter \u00e5 ha plukket erteblomster, er det p\u00e5 tide \u00e5 gjennomf\u00f8re en kryssing der anther fjernes fra hunnen for \u00e5 sikre at den ikke blir selvbest\u00f8vet.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5 st\u00f8ver pollenkorn fra hannblomsten til den kvinnelige blomsten, noe som sikrer best\u00f8vning. Den vellykkede befruktningen sikrer n\u00e5r planten utvikler blomster. Og p\u00e5 denne m\u00e5ten la Gregor Mendell-eksperimentet grunnlaget for moderne genetikk.<\/p>\n\n\n\n En av Mendels mest kjente fors\u00f8k er med erteplanter. Dette fors\u00f8ket gikk ut p\u00e5 \u00e5 krysse en h\u00f8y og en lav erteplante med hverandre. Da Mendel krysset plantene fra f\u00f8rste generasjonen med hverandre ble circa en fjerdedel av andre generasjon lave.<\/p>\n\n\n\n Forklaringen bak dette mente Mendel var at avkommet hadde f\u00e5tt ett gen fra hver av foreldrene, og at det ene, dominante genet (F) skjulte det andre recessive (f).<\/p>\n\n\n\n Men denne dominansen var ikke alltid like tydelig da han ved krysningen mellom r\u00f8de og hvite erteplanter s\u00e5 ble f\u00f8rste generasjon rosa. Dette vil si at det var det en ufullstendig dominans.<\/p>\n\n\n\n I den p\u00e5f\u00f8lgende generasjonen kom de r\u00f8de og hvite kronbladene tilbake med 25% hvite, 25% r\u00f8de og 50% rosa..<\/p>\n\n\n\n De grunnleggende prinsippene for Mendels arvelover er:<\/p>\n\n\n\n Loven om segregering sier at hver enkelt har to versjoner kalt alleler for hvert trekk – en fra hver av foreldrene – og adskiller seg tilfeldig under meiose.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r kj\u00f8nnscellene (sperm og egg) lages, blir genparene splittet slik at det kommer kun en genutgave (allel) i hver kj\u00f8nnscelle. <\/p>\n\n\n\n Hvis en plante har genutgavene Aa <\/em>vil det lages to typer kj\u00f8nnsceller. Sannsynligheten for at en kj\u00f8nnscelle f\u00e5r A som a er like stor.<\/p>\n\n\n\n Loven om uavhengig sortiment sier at gener med forskjellige egenskaper skiller individer fra hverandre, betyr at forskjellige egenskaper arves separat. Under meiose stilles kromosomer opp spontant til cellen deler seg, slik at det kan opprettes kj\u00f8nnsceller.<\/p>\n\n\n\n Mendel studerte resultatene av krysningsavl av forskjellige trekk i erteblomster med relativt enkle arvem\u00f8nstre. <\/p>\n\n\n\n I dominant og recessiv arv virker det ene allelet dominerende overfor det andre og har lettere for \u00e5 vises i fenotypen.<\/p>\n\n\n\n Ved for eksempel \u00f8yefarge hos en person kan fenotypen v\u00e6re brune \u00f8yne, mens genotypen ogs\u00e5 kan inneha b\u00e6reregenskaper av b\u00e5de brun og bl\u00e5 \u00f8yenfarge.<\/p>\n\n\n\n En av de viktigste oppdagelsene Mendel gjorde var at noen genutgaver dominerer over andre. Mendel krysset erteblomster som kun hadde gr\u00f8nne fr\u00f8 med erteblomster som kun hadde gule fr\u00f8 og resultatet var erteblomster med bare gule fr\u00f8.<\/p>\n\n\n\n Genutgaven for gul farge, vi kaller den A, dominerte over den gr\u00f8nne fargen, vi kaller den a, og kalles for en dominant egenskap. Den gr\u00f8nne fargen a kalles en recessiv egenskap. Dominante genvarianter (alleler) skrives med store bokstaver, og recessive skrives med sm\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Hva om vi p\u00e5 forh\u00e5nd blir kjent med at sannsynligheten for at vi f\u00e5r en en bestemt lidelse? Hva om vi kan forutsi f\u00f8lgesykdommer som kreft ved hjelp av enkel medisinsk testing? Vel, det gj\u00f8res ved begrepet genetisk testing eller teknikken der gener eller kromosomer blir testet.<\/p>\n\n\n\n Les mere om kromosomer i denne artikkelen: Hva er et kromosom? En grundig introduksjon<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Vi har alltid kommet over ordtaket om at mennesker har 23 par kromosomer. Det er ikke s\u00e5 enkelt, og for dette m\u00e5 vi se p\u00e5 celleniv\u00e5.<\/p>\n\n\n Disse strukturene i de levende cellene beskriver egenskapene til alle levende organismer p\u00e5 jorden!<\/p>\n\n\n\n Alt DNA m\u00e5 kopiere seg selv (DNA-replikasjon) n\u00e5r nye celler dannes ved celledeling. De nye cellene vil f\u00e5 et helt likt DNA.<\/p>\n\n\n\n Meselson og Stahls eksperiment bidro til \u00e5 knekke mysteriet om tre teorier om DNA-replikasjon. De brukte en tung nitrogenisotop og la den inn i E.Coli-bakterie-DNA. De fikk flere generasjoner av E.Coli og analyserte tilstedev\u00e6relsen av DNA i hver generasjon.<\/p>\n\n\n\n Resultatene fikk dem til \u00e5 innse at replikasjonen av DNA i E.Coli er semikonservativ. Slik foreg\u00e5r DNA-replikasjon i nesten alle organismer. Ettersom DNA-dobbeltspiralen rulles ut av helikase, skjer replikasjon separat p\u00e5 hver malstreng i antiparallelle retninger. Denne prosessen er kjent som semi-konservativ replikasjon fordi to kopier av det opprinnelige DNA-molekylet blir produsert.<\/p>\n\n\n\n Mutasjoner er endringer som oppst\u00e5r plutselig og uventet i organismenes genetiske materiale (DNA). Det betyr at genet eller hele kromosomet blir p\u00e5virket. Disse endringene er vanligvis spontane og skadelige for cellers normale funksjon. Det er to hovedtyper av mutasjoner:<\/p>\n\n\n\nFundament<\/h2>\n\n\n\n
![\"Gregor](\"https:\/\/vetalt.no\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/Gregor-Johann-Mendel.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\n
Resultatet ble at avkommet kun bestod av h\u00f8ye planter.<\/p>\n\n\n\nMendels lover<\/h2>\n\n\n\n
Mendels 1. lov: Prinsippet om segregering<\/h3>\n\n\n\n
Mendels 2. lov: Prinsippet om uavhengig fordeling<\/h3>\n\n\n\n
Dominant arv<\/h2>\n\n\n\n
Kromosomer, gener og DNA<\/h2>\n\n\n\n
![\"DNA-spiral\"](\"https:\/\/vetalt.no\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/DNA-spiral-1024x576.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\n\n
\n
Dette h\u00f8rtes da kjent ut og har vi beskrevet tidligere under gen.
Hva er da forskjellen p\u00e5 DNA og et gen?<\/strong> Hvert gen har sin avgrensede plass p\u00e5 DNA-tr\u00e5den, og plassen kalles et lokus.<\/li>\n\n\n\nDNA-Replikering<\/h2>\n\n\n\n
Semikonservativ replikasjon beskriver mekanismen for DNA-replikasjon i alle kjente celler. DNA-replikering skjer p\u00e5 flere replikasjonsopprinnelser langs DNA-malstrengen.<\/p>\n\n\n\nMutasjoner<\/h2>\n\n\n\n
\n