![\"Er](\"https:\/\/vetalt.no\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/Er-flaggermus-blinde-1024x576.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\n\nSynet til flaggermus<\/h2>\n\n\n\n
S\u00e5, hva er det med all forvirringen rundt at alle flaggermus er blinde? Hvorfor tenker vi p\u00e5 at en flaggermus er blind? En av forklaringen kan v\u00e6re at flaggermusene jakter i m\u00f8rket, de orienterer seg ved hjelp av ekkolokalisering ved \u00e5 lage sm\u00e5 lyder og h\u00f8re etter ekkoet som lages av det som er rundt dem. Hvor lang tid det tar en lyd \u00e5 sprette tilbake, forteller hvor n\u00e6r den er.<\/p>\n\n\n\n
Ekkolokalisering<\/h2>\n\n\n\n
Flaggermus navigerer om natten ved \u00e5 h\u00f8re hva som er rundt dem i stedet for \u00e5 se det. Denne spesifikke navigasjonsmetoden kalles ekkolokalisering.<\/p>\n\n\n\n
Dette betyr ikke at de er blinde. I ekkolokalisering bruker flaggermus en kombinasjon av tale, \u00f8rer og ekko for \u00e5 lage et perseptuelt kart som lar dem «se» i m\u00f8rket. Du lurer kanskje p\u00e5 hvor ekkoet kommer fra. Disse h\u00f8yfrekvente lyden, som kalles sonarskrik eller orienteringsskrik, st\u00f8tes ut med vingeslagene.<\/p>\n\n\n\n
![\"Flygehunder](\"https:\/\/vetalt.no\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/Flygehunder-Pteropodidae-Megabat-Fruit-bats-1024x576.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\n\n
Ekkolokaliseringen er s\u00e5 rask at den kan spore en sverm med insekter som beveger seg i fullstendig m\u00f8rke. Spesielle muskler i halsen gj\u00f8r det mulig for flaggermusen \u00e5 kvitre 160 til 190 ganger i sekundet! Den m\u00e5 skille riktig informasjon fra signalet, siden den mottar s\u00e5 mye informasjon p\u00e5 en gang. For \u00e5 gj\u00f8re dette sender flaggermusen kvitring av varierende frekvensm\u00f8nstre, som hver spretter av objekter forskjellig avhengig av st\u00f8rrelse, form og avstand til flaggermusobjektet.<\/p>\n\n\n\n
Deretter, ved \u00e5 m\u00e5le de resulterende ekkointensitetene, produserer han et mentalt kart over det fysiske rommet rundt seg. N\u00e5r de s\u00f8ker etter byttedyr, sender flaggermusen f\u00f8rst ut lavfrekvente kvitring over et bredt spekter.<\/p>\n\n\n\n
St\u00f8rre gjenstander representerer kraftigere ekko, men noen ganger retter mindre ting, inkludert insekter, seg mot flaggermusen. N\u00e5r en flaggermus mottar ekko med lav intensitet fra et lite potensielt bytte, overf\u00f8res en h\u00f8yfrekvent kvitring. N\u00e5r b\u00e5de h\u00f8yfrekvente og lavfrekvente ekkoer kommer tilbake til flaggermusen, vil de kunne se bort fra de for tiden ubetydelige lavfrekvente m\u00f8nstrene som representerer tr\u00e6rne eller steinene som omgir m\u00e5ltidet.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 m\u00e5le hvor langt unna en gitt enhet er, analyserer flaggermusen tidsintervallet mellom \u00e5 h\u00f8re kvitring og oppfatte det resulterende ekkoet. <\/p>\n\n\n\n
![\"Flygende](\"https:\/\/vetalt.no\/wp-content\/uploads\/2021\/01\/Flygende-flaggermus-1024x576.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\n\nFruktflaggermus derimot bruker ikke ekkolokalisering, men er avhengig av et sv\u00e6rt godt nattesyn hvor de bruker syn og luktesans for \u00e5 finne fram til maten om natta, derfor har de store \u00f8ynene med godt nattsyn.<\/p>\n\n\n\n
Selv n\u00e5r flaggermus flyr rundt om natten, har de et f\u00f8lsomt syn som kan v\u00e6re skarpere enn de fleste mennesker. Eksperter er enige om at de fleste av dem bruker en blanding av hva de kan se med \u00f8ynene og hva de kan ane med ekkolokaliseringen. Mange fruktflaggermus bruker aldri ekkolokalisering og bruker sitt gode syn for \u00e5 finne frukt og blomsternektar \u00e5 drikke.<\/p>\n\n\n\n
Hva spiser flaggermus?<\/h2>\n\n\n\n
Blindhet er ikke den eneste vanlige myten om flaggermus. En annen myte er at de drikker blod. For det f\u00f8rste drikker de sjelden blod. Det er over tusen forskjellige flaggermusarter, og bare tre er kjent for \u00e5 drikke blod, s\u00e5 selv om det ikke er en myte s\u00e5 er dette en sjeldenhet.<\/p>\n\n\n\n
Vi burde v\u00e6re glade for \u00e5 ha dem fordi de kan spise hundrevis og tusenvis av mygg p\u00e5 en time samt de spiser andre insekter som skader avlinger og til og med hjelper til med \u00e5 best\u00f8ve fruktarter.<\/p>\n\n\n\n
Forskere som utviklet ekkolodd og radarsystemer fikk ideene sine fra studiet av ekkolokalisering hos flaggermus og hval. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"