<\/figure><\/div>\n\n\n\nSammenlignet med de andre grenene av vitenskapen, regnes biokjemi som en ung gren av vitenskapen fordi den fikk sitt separate navn for omtrent 100 \u00e5r siden. Det er studiet av de kjemiske stoffene som finnes i levende organismer.<\/p>\n\n\n\n
Den fokuserer ogs\u00e5 p\u00e5 de kjemiske prosessene som skjer i levende organismer. Det ble et eget fagfelt da forskere pr\u00f8vde \u00e5 studere kjemien til levende organismer. S\u00e5 da fysiologi, biologi og kjemi kom under ett, ble dette fagfeltet til.<\/p>\n\n\n\n
Men det har blitt en veldig viktig gren av vitenskapen fordi den har besvart mange sp\u00f8rsm\u00e5l om sykdommer hos mennesker, planter og dyr.<\/p>\n\n\n\n
Fysisk kjemi<\/h3>\n\n\n\n Fysisk kjemi overlapper to hovedgrener av naturvitenskapen: fysikk og kjemi. I fysisk kjemi studerer vi transformasjoner og interaksjoner mellom stoffer.<\/p>\n\n\n\n
Du kan tenke p\u00e5 fysisk kjemi som studiet av fysikken bak de kjemiske prosessene og kjemiske endringer. P\u00e5 grunn av fremskritt innen kvantemekanikk og smart datateknologi, kan vi n\u00e5 forst\u00e5 den kjemiske oppf\u00f8rselen til materie.<\/p>\n\n\n\n
Analytisk kjemi<\/h3>\n\n\n\n Den grenen av kjemi der vi studerer vitenskapen om \u00e5 skaffe informasjon. Videre behandle dataene og formidle informasjonen om strukturen og sammensetningen av stoffet. I analytisk kjemi gj\u00f8res det to typer analyser. Den f\u00f8rste kalles kvantitativ analyse, og den andre kalles kvalitativ analyse.<\/p>\n\n\n\n
I kvantitativ analyse studerer vi mengden av bestanddelene i visse kjemiske forbindelser som finnes i et bestemt stoff. Mengdene deres m\u00e5les i b\u00e5de masse og volum.<\/p>\n\n\n\n
Og i kvalitativ analyse fokuserer vi p\u00e5 tilstedev\u00e6relsen eller frav\u00e6ret av de kjemiske forbindelsene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kjemi er en av hovedgrenene innen naturvitenskap og er definert som vitenskapens gren. Kjemi er … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1496,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1484"}],"collection":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1484"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1484\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1561,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1484\/revisions\/1561"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1496"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1484"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1484"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1484"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}