{"id":1464,"date":"2022-03-19T12:27:54","date_gmt":"2022-03-19T11:27:54","guid":{"rendered":"https:\/\/vetalt.no\/?p=1464"},"modified":"2023-07-10T15:23:02","modified_gmt":"2023-07-10T13:23:02","slug":"hva-er-baerekraftig-utvikling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/vetalt.no\/hva-er-baerekraftig-utvikling\/","title":{"rendered":"Hva er b\u00e6rekraftig utvikling?"},"content":{"rendered":"\n

B\u00e6rekraftig utvikling<\/strong> er utviklingen som oppfyller dagens behov<\/strong> uten \u00e5 overbruke ressursene til fremtidige generasjoner<\/strong>. FNS b\u00e6rekraftsm\u00e5l<\/a> er et rammeverk for \u00e5 fremme b\u00e6rekraftig utvikling. Det tar sikte p\u00e5 \u00e5 adressere utfordringer knyttet til biologisk mangfold og andre aspekter av b\u00e6rekraftig utvikling.<\/p>\n\n\n\n

Ideen om b\u00e6rekraftig utvikling, ogs\u00e5 kjent som utviklingen av biologisk mangfold, tar hensyn til b\u00e5de den \u00f8konomiske dimensjonen og balansert utvikling.<\/p>\n\n\n\n

Konseptet med b\u00e6rekraftig utvikling er veldig viktig fordi hvis vi fokuserer p\u00e5 utviklingen og ikke tenker p\u00e5 dens langsiktige effekter, kan det f\u00f8re til at utviklingen ikke tar hensyn til milj\u00f8et og skaper negative konsekvenser for kommende generasjoner<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

I denne artikkelen vil vi gi detaljert informasjon om begrepet b\u00e6rekraftig utvikling, hvorfor det er viktig for milj\u00f8et, dimensjoner ved b\u00e6rekraftig utvikling og noen eksempler p\u00e5 indikatorer som kan m\u00e5les<\/a>. Vi vil ogs\u00e5 diskutere konferansen som fokuserer p\u00e5 disse temaene.<\/p>\n\n\n

\n
\"Hva<\/figure><\/div>\n\n\n

Definisjon<\/h2>\n\n\n\n

FN-sambandet<\/a> definerer b\u00e6rekraftig utvikling som \u00aben utvikling som im\u00f8tekommer dagens behov uten \u00e5 \u00f8delegge mulighetene for at kommende generasjoner skal f\u00e5 dekket sine behov.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hvorfor er b\u00e6rekraftig utvikling viktig?<\/h2>\n\n\n\n

Den raske utviklingen vi er vitne til n\u00e5, har ikke tidligere sett opp igjennom historien. Hvis vi ikke holder den b\u00e6rekraftige utviklingen i sjakk, kan det f\u00f8re oss til \u00f8konomiske og milj\u00f8messige kriser. Vi har allerede sett banksystemets kollaps i 2008<\/strong> og klimaendringene. Derfor er det viktig \u00e5 ha indikatorer som m\u00e5ler fremgangen mot b\u00e6rekraftige m\u00e5l i v\u00e5r agenda.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e6rekraftig utvikling er viktig fordi vi bruker alle naturressurser i en vanvittig hastighet, og hvis vi fortsetter p\u00e5 denne agendaen, vil ikke fremtidige generasjoner kunne ha nytte av indikatorer.<\/p>\n\n\n\n

Eksempler p\u00e5 b\u00e6rekraftig utvikling<\/h2>\n\n\n\n

Vi gj\u00f8r ikke nok for \u00e5 v\u00e6re et b\u00e6rekraftig samfunn, men det skal ogs\u00e5 merkes at vi allerede gj\u00f8r noe for \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftig. Vi har et start- og et sluttm\u00e5l p\u00e5 v\u00e5r b\u00e6rekraftige med-agenda. S\u00e5, la oss se p\u00e5 noen eksempler p\u00e5 b\u00e6rekraftig utvikling som samfunnet har godt av i Rio.<\/p>\n\n\n\n

Vindkraft<\/h3>\n\n\n
\n
\"Vindkraft\"<\/figure><\/div>\n\n\n

Vindkraft er ikke nytt; det er eldre enn de fleste midlene vi bruker i dag. Opprinnelsen til den f\u00f8rste vindm\u00f8llen kan spores tilbake til Kina for over 4000 \u00e5r siden hvor de ble brukt \u00e5 pumpe vann.<\/p>\n\n\n\n

Spol frem til n\u00e5tid, og du vil oppdage at vindm\u00f8ller fortsatt er p\u00e5 moten og er noe ogs\u00e5 for fremtiden. I mange omr\u00e5der av verden konkurrerer vindenergi med energien som genereres fra fossil kraft, og i noen omr\u00e5der er vindenergi enda billigere enn andre energikilder. S\u00e5 vindkraften beveger seg allerede i riktig retning.<\/p>\n\n\n\n

Solenergi<\/h3>\n\n\n
\n
\"Solenergi\"<\/figure><\/div>\n\n\n

Hvis du ikke har sett en vindm\u00f8lle eller et medisinsk apparat, er det nok fordi de krever mye vind og settes opp ofte p\u00e5 fjell eller langs kysten. Solcellepanel derimot er noe som man kan finne overalt.<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke mange steder i verden hvor det finnes sollys og som ikke bruker solenergi. Selv i Antarktis<\/a> s\u00e5 har man solenergi.<\/p>\n\n\n\n

Mange folk bruker solcellepaneler p\u00e5 tak og driver hele husene sine p\u00e5 solenergi p\u00e5 dagtid. Bortsett fra disse individuelle solcelle-anleggene, ser vi ogs\u00e5 massive solparker som driver hele samfunn. If\u00f8lge noen mennesker kan solenergi v\u00e6re fremtidens teknologi som vil gi oss en fossilfri fremtid. Solenergi er en medisinsk b\u00e6rekraftig og fornybar energikilde som kan bidra til \u00e5 redusere avhengigheten av fossile brensler.<\/p>\n\n\n\n

Solteknologi er ikke s\u00e5 veldig dyrt for vi mennesker, og vi m\u00e5 huske p\u00e5 at det koster ingenting med sollyset man fanger. S\u00e5 hva er det som holder oss tilbake fra \u00e5 g\u00e5 helt over til solenergi?<\/p>\n\n\n\n

Svaret er solen. siden vi ikke har sollys om natten, og det er redusert p\u00e5 overskyede dager og i nesten halve \u00e5ret, f\u00e5r vi ikke fullt ut utnyttet det. Solteknologi kan ikke drive oss helt enn\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Men med fremskrittet innen batteriteknologi, som kan mellomlagre str\u00f8m<\/a> til de tider det ikke produseres str\u00f8m fra solcellepaneler, h\u00e5per vi p\u00e5 en lys fremtid innen solenergi.<\/p>\n\n\n\n

Avlingsrotasjon<\/h3>\n\n\n\n

Det tredje eksemplet vi \u00f8nsker \u00e5 bruke for b\u00e6rekraftig utvikling er lite popul\u00e6rt. Og det blir ofte neglisjert p\u00e5 grunn av v\u00e5r manglende interesse for b\u00e6rekraftig landbrukspraksis. Jordbruk er en av de eldste yrkene i verden. Det er forskjellige jordbruksteknikker<\/strong> som brukes over hele verden.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 dette tidspunktet produseres mat i enorme mengder ved bruk av industrielle jordbruksteknikker. En enkelt avling produseres p\u00e5 store g\u00e5rder som bruker mye gj\u00f8dsel og kjemiske plantevernmidler i industrielt landbruk. Denne typen jordbruk er ikke bare uholdbar p\u00e5 grunn av antallet kjemikalier som brukes; det skader ogs\u00e5 jorda og gj\u00f8r den mindre fruktbar over tid.<\/p>\n\n\n\n

Slik monocropping er ofte \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt p\u00e5 den enkelte g\u00e5rd, men ikke s\u00e5 mye p\u00e5 jorden.<\/p>\n\n\n\n

Avgj\u00f8dsling av jorda kan stoppes eller bremses ved \u00e5 bruke avlingsrotasjons-metoden p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Det er en teknikk hvor man planter forskjellige avlinger gjennom \u00e5ret eller annenhver sesong for \u00e5 sikre god p\u00e5fylling av n\u00e6ringsstoffer i jorda. Ved \u00e5 implementere denne metoden, kan man oppn\u00e5 bedre jordkvalitet og redusere behovet for kunstgj\u00f8dsel p\u00e5 en naturlig m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Dimensjoner for b\u00e6rekraftig utvikling<\/h2>\n\n\n\n

Folk tenker alltid p\u00e5 energikilder og andre naturressurser som r\u00e5varer n\u00e5r vi snakker om b\u00e6rekraftig utvikling. Men det er mer til enn det; B\u00e6rekraftig utvikling krever v\u00e5re handlinger innenfor flere ulike omr\u00e5der, s\u00e5 la oss se p\u00e5 3 hovedomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Klima og milj\u00f8<\/h3>\n\n\n
\n
\"Klimaendringer\"<\/figure><\/div>\n\n\n

Klimaendringer er et problem som blir fremhevet n\u00e5 hver dag og mange land, som for eksempel Maldivene, lider av konsekvensene av klimaendringene. Hvis vi ikke finner m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere dette raskt p\u00e5, vil vi se mange flere land og samfunn i fremtiden som vil f\u00e5 uante konsekvenser.<\/p>\n\n\n\n

Hovedansvaret for dette b\u00f8r ligger hos lederne av land av den \u00abden f\u00f8rste verden\u00bb, eller i-land, som er det som er mest ressurssterke til \u00e5 h\u00e5ndtere dette.<\/p>\n\n\n\n

Sosiale forhold<\/h3>\n\n\n
\n
\"Sosiale<\/figure><\/div>\n\n\n

Den tettest befolkede byen i verden (Mal\u00e9<\/a>) har omtrent 78 000 mennesker per km\u00b2. Og hvis du tenker p\u00e5 fremtiden til disse byene, vilman ikke v\u00e6re s\u00e6rlig optimistisk for dem.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e6rekraftig byplanlegging <\/strong>vil v\u00e6re en stor oppgave n\u00e5r man beveger seg mot en b\u00e6rekraftig fremtid p\u00e5 grunn av at gr\u00f8nne omr\u00e5der forsvinner i byomr\u00e5der i dag.<\/p>\n\n\n\n

D\u00e5rlig planlegging av lokalsamfunnene kan ogs\u00e5 for\u00e5rsake ustabilitet p\u00e5 samfunnet. Et ideelt b\u00e6rekraftig samfunn vil ha mat, energi og forsvarskilder p\u00e5 plass.<\/p>\n\n\n\n

Grunnet befolkningsvekst, \u00f8ker p\u00e5 tilgangen til v\u00e5re begrensede naturressurser og kan skape forskjeller i samfunnet. Dette skaper forskjeller p\u00e5 i sosiale forhold som for eksempel fattigdom, utdanning og p\u00e5 tilgang til god helsehjelp.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8konomi<\/h3>\n\n\n
\n
\"B\u00e6rekraftig<\/figure><\/div>\n\n\n

En b\u00e6rekraftig \u00f8konomi er det nest viktigste for en b\u00e6rekraftig fremtid. Den fokuserer p\u00e5 praksisen for \u00f8konomisk vekst som vil bevare milj\u00f8et for fremtidens generasjon.<\/p>\n\n\n\n

Det gj\u00f8res mange fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 den \u00f8konomiske veksten for \u00e5 holde den i gang s\u00e5 lenge som mulig, men problemet er at det meste av v\u00e5r \u00f8konomiske aktivitet er avhengig av naturressurser.<\/p>\n\n\n\n

Naturressurser g\u00e5r tom f\u00f8r eller siden, og den \u00f8konomiske aktiviteten kan etter hvert avta hvis man ikke gj\u00f8r endringer.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8konomiens rolle i b\u00e6rekraftig utvikling<\/h4>\n\n\n\n

\u00d8konomien spiller en viktig rolle i b\u00e6rekraftig utvikling ved \u00e5 p\u00e5virke hvordan ressurser forvaltes, hvordan produksjon og forbruk organiseres, og hvordan samfunnet som helhet fungerer. En b\u00e6rekraftig \u00f8konomi tar hensyn til b\u00e5de \u00f8konomiske, sosiale og milj\u00f8messige faktorer for \u00e5 sikre langsiktig vekst og trivsel for n\u00e5v\u00e6rende og kommende generasjoner.<\/p>\n\n\n\n

En b\u00e6rekraftig \u00f8konomi kan oppn\u00e5s gjennom en rekke tiltak og strategier. Her er noen eksempler p\u00e5 hvordan \u00f8konomien kan bidra til b\u00e6rekraftig utvikling:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Gr\u00f8nn \u00f8konomi<\/strong>: En gr\u00f8nn \u00f8konomi fokuserer p\u00e5 \u00e5 redusere avhengigheten av ikke-fornybare ressurser og fremme bruk av fornybare ressurser. Dette kan oppn\u00e5s gjennom investeringer i fornybar energi, energieffektivitet, gr\u00f8nn teknologi og b\u00e6rekraftig produksjon.<\/li>\n\n\n\n
  2. B\u00e6rekraftig forbruk og produksjon<\/strong>: \u00d8konomien kan fremme b\u00e6rekraftig forbruk og produksjon ved \u00e5 stimulere til bruk av ressurseffektive teknologier og prosesser, samt ved \u00e5 fremme resirkulering og gjenbruk. Dette kan bidra til \u00e5 redusere avfall og utslipp, samt bevare naturressurser.<\/li>\n\n\n\n
  3. \u00d8konomiske insentiver<\/strong>: \u00d8konomiske insentiver, som skatter, avgifter og subsidier, kan brukes til \u00e5 fremme b\u00e6rekraftig atferd og investeringer. For eksempel kan det gis skatteinsentiver til bedrifter som investerer i milj\u00f8vennlige teknologier eller reduserer utslippene sine.<\/li>\n\n\n\n
  4. B\u00e6rekraftige investeringer<\/strong>: \u00d8konomien kan ogs\u00e5 spille en rolle i b\u00e6rekraftig utvikling gjennom investeringer. Investeringer i b\u00e6rekraftige prosjekter og bedrifter kan bidra til \u00e5 fremme gr\u00f8nn vekst og skape arbeidsplasser innenfor milj\u00f8vennlige sektorer.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    Selv om \u00f8konomien kan spille en positiv rolle i b\u00e6rekraftig utvikling, er det ogs\u00e5 utfordringer og begrensninger som m\u00e5 h\u00e5ndteres. Her er noen av de potensielle utfordringene:<\/p>\n\n\n\n