![\"Hva](\"https:\/\/vetalt.no\/wp-content\/uploads\/2021\/12\/Hva-er-retorikk-1024x576.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\nRetorikk definisjon<\/h2>\n\n\n\n
Definisjonen p\u00e5 retorikk er at retorikk er kunsten \u00e5 overtale eller overbevise ved hjelp av spr\u00e5k, lyd elle bilde.<\/p>\n\n\n\n
Hva betyr retorikk?<\/h2>\n\n\n\n
All spr\u00e5kbruk er egentlig retorisk. Politikere bruker mye retorikk n\u00e5r de snakker til forsamlinger og reklamekampanjer bruker en eller annen form for retorikk for \u00e5 f\u00e5 frem sitt budskap om sitt produkt eller tjeneste.<\/p>\n\n\n\n
De fleste bruker retorikk i hverdagen, b\u00e5de p\u00e5 jobb, skole og privat. Det kan v\u00e6re at man pr\u00f8ver \u00e5 overtale noen til \u00e5 gj\u00f8re noe, som for eksempel \u00e5 handle, lage middag, ta oppvasken eller \u00e5 gj\u00f8re skolearbeid.<\/p>\n\n\n\n
Hvor kommer ordet retorikk fra?<\/h2>\n\n\n\n![\"Aristoteles\"](\"https:\/\/vetalt.no\/wp-content\/uploads\/2021\/12\/Aristoteles-300x300.jpg\")
Aristoteles<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\nRetorikken oppsto hos de gamle grekerne hvor de flere steder hadde varianter av demokrati og folkestyre. P\u00e5 de stedene s\u00e5 ble det brukt retorikk for \u00e5 overtale eller overbevise befolkningen.<\/p>\n\n\n\n
Det beste eksempelet p\u00e5 hvor ordet retorikk kommer i fra er demokratiet i Athen i \u00e5rene mellom 508-322 f.kr, og hvor Aristoteles skrev en av de f\u00f8rste l\u00e6reb\u00f8kene i retorikk. Aristoteles blir derfor omtalt som retorikkens far<\/strong>.<\/p>\n\n\n\nRetoriske virkemidler<\/h2>\n\n\n\n
For \u00e5 overtale, overbevise eller f\u00e5 frem sitt budskap s\u00e5 har man tre retoriske virkemidler<\/strong> eller appellformer man kan benytte seg av, og det er etos, logos og patos.<\/p>\n\n\n\nEtos<\/h3>\n\n\n\n
Etos kommer fra det greske ordet for tillit. Dette er en viktig del av det \u00e5 f\u00e5 noen til \u00e5 tro p\u00e5 det du sier eller skriver.
\u00c5 f\u00e5 tillit fra noen kan kan v\u00e6re vanskelig, men man kan oppn\u00e5 dette gjennom for eksempel erfaring, gode hensikter eller h\u00f8flighet.
Etos, og dermed tilliten, kan v\u00e6re b\u00e5de indre og ytre. Dette vil si at for eksempel m\u00e5ten man opptr\u00e5r eller snakker eller i kraft av hvem man er. Man kan for eksempel v\u00e6re en forsker eller en kjent person.<\/p>\n\n\n\n
Reklamekampanjer bruker ofte kjente personer for \u00e5 oppn\u00e5 tillit til forbrukerne.<\/p>\n\n\n\n
Logos<\/h3>\n\n\n\n
Logos kommer fra det greske ordet for fornuft. En overbevisning i formen logos appellerer til fornuften og forholder seg som regel saklig. Man benytter som regel fakta, tall og statistikk, og alt som kan m\u00e5les og tallfestes. Man benytter da ofte \u00e5 referere til fakta n\u00e5r man pr\u00f8ver \u00e5 overbevise.
Gode argumenter, det vil si logiske resonnementer, kan ogs\u00e5 v\u00e6re overbevisende og er noe som kommer innunder formen logos.<\/p>\n\n\n\n
Reklamekampanjer bruker gjerne faktaopplysninger, gjennom tall og statistikk for \u00e5 underbygge sine p\u00e5stander om sitt produkt.<\/p>\n\n\n\n
Patos<\/h3>\n\n\n\n
Patos kommer fra det greske ordet for lidelse eller f\u00f8lelse. Patos, n\u00e5r det kommer til overbevisning, appellerer til f\u00f8lelsene til mottakeren. Ved \u00e5 bruke patos som et virkemiddel s\u00e5 \u00f8nsker man \u00e5 spille p\u00e5 mottakerens f\u00f8lelser ved \u00e5 gj\u00f8re dem for eksempel sint, trist, redd glad, eller h\u00e5pefull.<\/p>\n\n\n\n
Reklamekampanjer bruker ofte dette for \u00e5 appellere til v\u00e5re f\u00f8lelser. Tenk p\u00e5 kampanjer for for eksempel hjelpeorganisasjoner, kampanjer mot r\u00f8yk eller rus. Her appellerer man til f\u00f8lelsene til mottakeren ved \u00e5 enten skape frykt eller gi oss d\u00e5rlig samvittighet eller medf\u00f8lelser.<\/p>\n\n\n\n
Retoriske prinsipper<\/h2>\n\n\n\n
Isokrates var en gresk retoriker som levde i samme tidsperiode som Aristoteles. Han var antagelig den mest innflytelsesrike retorikeren i Hellas.<\/p>\n\n\n\n
I motsetning til Aristotles som brukte etos, lagos og patos s\u00e5 brukte Isokrates begrepene kairos og doxa.<\/p>\n\n\n\n
Kairos retorikk<\/h3>\n\n\n\n
Kairos, eller den «retoriske situasjonen», er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 en tekst eller tale ut i fra den enkelte situasjon. For eksempel s\u00e5 kan en tale bety forskjellig ut i fra hvilken situasjon den tilh\u00f8rer. For \u00e5 komme med de rette ordene til den rette tiden s\u00e5 m\u00e5 man derfor stille seg tre grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 forst\u00e5 situasjonen:<\/p>\n\n\n\n
Hva er det p\u00e5trengende problemet?<\/h4>\n\n\n\n
Normalt s\u00e5 vil en tekst eller tale pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se et problem som finnes eller har oppst\u00e5tt. Innenfor denne delen s\u00e5 pr\u00f8ver man derfor \u00e5 se om man kan forst\u00e5 hva avsenderen har av «problem».<\/p>\n\n\n\n
Hvem er det retoriske publikumet?<\/h4>\n\n\n\n
Som nevnt ovenfor s\u00e5 er kommunikasjon ofte fra en avsender og til en eller flere mottakere. Det retoriske publikumet er derimot kun den delen av mottakerne som faktisk blir eller kan bli p\u00e5virket av budskapet som blir sagt eller skrevet.<\/p>\n\n\n\n
Et eksempel p\u00e5 dette kan v\u00e6re en reklamekampanje rettet mot sm\u00e5barnsforeldre. Reklamen kan bli sendt p\u00e5 TV og mottakerne er alle som ser dette reklameinnslaget. Det retoriske publikumet derimot er kun de som kan tenkes \u00e5 bli p\u00e5virket av dette reklameinnslaget og det er da mest sannsynlig kun sm\u00e5barnsforeldrene.<\/p>\n\n\n\n
Hva annet innen retorikken er det som p\u00e5virker teksten eller talen?<\/h4>\n\n\n\n
Det kan ha skjedd noe i umiddelbar n\u00e6r tid eller noe kan skje i n\u00e6r fremtid som vil p\u00e5virke teksten eller talen som man m\u00e5 ta hensyn til. Det kan v\u00e6re at det har hendt noe som man burde la v\u00e6re \u00e5 kommentere eller noe som man burde kommentere.<\/p>\n\n\n\n
Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at det n\u00e6rmer seg en helligdag, som for eksempel jul hvor man da frast\u00e5r \u00e5 prate om ubehagelige ting men heller prater om kj\u00e6rlighet og omsorg for hverandre. Timingen er derfor veldig essensielt n\u00e5r det kommer til virkemidler som blir brukt.<\/p>\n\n\n\n
Doxa retorikk<\/h3>\n\n\n\n
Doxa g\u00e5r ut i fra sannsynlighet og er en vanlig oppfatning eller popul\u00e6r mening og er det som den klassiske retorikken opererer innenfor.<\/p>\n\n\n\n
Retorisk analyse<\/h2>\n\n\n\n
N\u00e5r man skal foreta en retorisk analyse s\u00e5 kan man ikke sikkert vite hva avsenderen har tenkt, men man skal peke p\u00e5 hva som er sannsynlig. Ved \u00e5 analysere basert p\u00e5 begreper fra retorikken<\/strong> s\u00e5 er det din evne til \u00e5 argumentere for at dette er sannsynlig som gir den beste analysen. Tenk derfor igjennom hva som er det p\u00e5trengende problemet<\/strong>.<\/p>\n\n\n\nDet som ofte er det mest interessante i en retorisk analyse er ikke hvem som er mottakeren av teksten eller talen, men det retoriske publikumet<\/strong>.<\/p>\n\n\n\nSiste man b\u00f8r se p\u00e5 ved en retorisk analyse er om man ser om teksten er eller blir p\u00e5virket av noe som har skjedd eller vil skje i n\u00e6r fremtid eller om de har lagt opp teksten mot en spesiell tid.<\/p>\n\n\n\n
Sjekk ogs\u00e5 ut: Hva er retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l?<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Retorikken oppsto hos de gamle grekerne hvor de flere steder hadde varianter av demokrati og folkestyre. P\u00e5 de stedene s\u00e5 ble det brukt retorikk for \u00e5 overtale eller overbevise befolkningen.<\/p>\n\n\n\n
Det beste eksempelet p\u00e5 hvor ordet retorikk kommer i fra er demokratiet i Athen i \u00e5rene mellom 508-322 f.kr, og hvor Aristoteles skrev en av de f\u00f8rste l\u00e6reb\u00f8kene i retorikk. Aristoteles blir derfor omtalt som retorikkens far<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 overtale, overbevise eller f\u00e5 frem sitt budskap s\u00e5 har man tre retoriske virkemidler<\/strong> eller appellformer man kan benytte seg av, og det er etos, logos og patos.<\/p>\n\n\n\n Etos kommer fra det greske ordet for tillit. Dette er en viktig del av det \u00e5 f\u00e5 noen til \u00e5 tro p\u00e5 det du sier eller skriver. Reklamekampanjer bruker ofte kjente personer for \u00e5 oppn\u00e5 tillit til forbrukerne.<\/p>\n\n\n\n Logos kommer fra det greske ordet for fornuft. En overbevisning i formen logos appellerer til fornuften og forholder seg som regel saklig. Man benytter som regel fakta, tall og statistikk, og alt som kan m\u00e5les og tallfestes. Man benytter da ofte \u00e5 referere til fakta n\u00e5r man pr\u00f8ver \u00e5 overbevise. Reklamekampanjer bruker gjerne faktaopplysninger, gjennom tall og statistikk for \u00e5 underbygge sine p\u00e5stander om sitt produkt.<\/p>\n\n\n\n Patos kommer fra det greske ordet for lidelse eller f\u00f8lelse. Patos, n\u00e5r det kommer til overbevisning, appellerer til f\u00f8lelsene til mottakeren. Ved \u00e5 bruke patos som et virkemiddel s\u00e5 \u00f8nsker man \u00e5 spille p\u00e5 mottakerens f\u00f8lelser ved \u00e5 gj\u00f8re dem for eksempel sint, trist, redd glad, eller h\u00e5pefull.<\/p>\n\n\n\n Reklamekampanjer bruker ofte dette for \u00e5 appellere til v\u00e5re f\u00f8lelser. Tenk p\u00e5 kampanjer for for eksempel hjelpeorganisasjoner, kampanjer mot r\u00f8yk eller rus. Her appellerer man til f\u00f8lelsene til mottakeren ved \u00e5 enten skape frykt eller gi oss d\u00e5rlig samvittighet eller medf\u00f8lelser.<\/p>\n\n\n\n Isokrates var en gresk retoriker som levde i samme tidsperiode som Aristoteles. Han var antagelig den mest innflytelsesrike retorikeren i Hellas.<\/p>\n\n\n\n I motsetning til Aristotles som brukte etos, lagos og patos s\u00e5 brukte Isokrates begrepene kairos og doxa.<\/p>\n\n\n\n Kairos, eller den «retoriske situasjonen», er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 en tekst eller tale ut i fra den enkelte situasjon. For eksempel s\u00e5 kan en tale bety forskjellig ut i fra hvilken situasjon den tilh\u00f8rer. For \u00e5 komme med de rette ordene til den rette tiden s\u00e5 m\u00e5 man derfor stille seg tre grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 forst\u00e5 situasjonen:<\/p>\n\n\n\n Normalt s\u00e5 vil en tekst eller tale pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se et problem som finnes eller har oppst\u00e5tt. Innenfor denne delen s\u00e5 pr\u00f8ver man derfor \u00e5 se om man kan forst\u00e5 hva avsenderen har av «problem».<\/p>\n\n\n\n Som nevnt ovenfor s\u00e5 er kommunikasjon ofte fra en avsender og til en eller flere mottakere. Det retoriske publikumet er derimot kun den delen av mottakerne som faktisk blir eller kan bli p\u00e5virket av budskapet som blir sagt eller skrevet.<\/p>\n\n\n\n Et eksempel p\u00e5 dette kan v\u00e6re en reklamekampanje rettet mot sm\u00e5barnsforeldre. Reklamen kan bli sendt p\u00e5 TV og mottakerne er alle som ser dette reklameinnslaget. Det retoriske publikumet derimot er kun de som kan tenkes \u00e5 bli p\u00e5virket av dette reklameinnslaget og det er da mest sannsynlig kun sm\u00e5barnsforeldrene.<\/p>\n\n\n\n Det kan ha skjedd noe i umiddelbar n\u00e6r tid eller noe kan skje i n\u00e6r fremtid som vil p\u00e5virke teksten eller talen som man m\u00e5 ta hensyn til. Det kan v\u00e6re at det har hendt noe som man burde la v\u00e6re \u00e5 kommentere eller noe som man burde kommentere.<\/p>\n\n\n\n Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at det n\u00e6rmer seg en helligdag, som for eksempel jul hvor man da frast\u00e5r \u00e5 prate om ubehagelige ting men heller prater om kj\u00e6rlighet og omsorg for hverandre. Timingen er derfor veldig essensielt n\u00e5r det kommer til virkemidler som blir brukt.<\/p>\n\n\n\n Doxa g\u00e5r ut i fra sannsynlighet og er en vanlig oppfatning eller popul\u00e6r mening og er det som den klassiske retorikken opererer innenfor.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r man skal foreta en retorisk analyse s\u00e5 kan man ikke sikkert vite hva avsenderen har tenkt, men man skal peke p\u00e5 hva som er sannsynlig. Ved \u00e5 analysere basert p\u00e5 begreper fra retorikken<\/strong> s\u00e5 er det din evne til \u00e5 argumentere for at dette er sannsynlig som gir den beste analysen. Tenk derfor igjennom hva som er det p\u00e5trengende problemet<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n Det som ofte er det mest interessante i en retorisk analyse er ikke hvem som er mottakeren av teksten eller talen, men det retoriske publikumet<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n Siste man b\u00f8r se p\u00e5 ved en retorisk analyse er om man ser om teksten er eller blir p\u00e5virket av noe som har skjedd eller vil skje i n\u00e6r fremtid eller om de har lagt opp teksten mot en spesiell tid.<\/p>\n\n\n\n Sjekk ogs\u00e5 ut: Hva er retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l?<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Retoriske virkemidler<\/h2>\n\n\n\n
Etos<\/h3>\n\n\n\n
\u00c5 f\u00e5 tillit fra noen kan kan v\u00e6re vanskelig, men man kan oppn\u00e5 dette gjennom for eksempel erfaring, gode hensikter eller h\u00f8flighet.
Etos, og dermed tilliten, kan v\u00e6re b\u00e5de indre og ytre. Dette vil si at for eksempel m\u00e5ten man opptr\u00e5r eller snakker eller i kraft av hvem man er. Man kan for eksempel v\u00e6re en forsker eller en kjent person.<\/p>\n\n\n\nLogos<\/h3>\n\n\n\n
Gode argumenter, det vil si logiske resonnementer, kan ogs\u00e5 v\u00e6re overbevisende og er noe som kommer innunder formen logos.<\/p>\n\n\n\nPatos<\/h3>\n\n\n\n
Retoriske prinsipper<\/h2>\n\n\n\n
Kairos retorikk<\/h3>\n\n\n\n
Hva er det p\u00e5trengende problemet?<\/h4>\n\n\n\n
Hvem er det retoriske publikumet?<\/h4>\n\n\n\n
Hva annet innen retorikken er det som p\u00e5virker teksten eller talen?<\/h4>\n\n\n\n
Doxa retorikk<\/h3>\n\n\n\n
Retorisk analyse<\/h2>\n\n\n\n