{"id":1028,"date":"2021-11-01T21:45:23","date_gmt":"2021-11-01T20:45:23","guid":{"rendered":"https:\/\/vetalt.no\/?p=1028"},"modified":"2022-03-20T14:34:33","modified_gmt":"2022-03-20T13:34:33","slug":"hva-er-enzymer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/vetalt.no\/hva-er-enzymer\/","title":{"rendered":"Hva er Enzymer? – Alt om, og enkelt forklart"},"content":{"rendered":"\n
\"Hva<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Enzymer Definisjon<\/h2>\n\n\n\n

Definisjonen p\u00e5 enzymer er, enkelt forklart, proteiner med katalytisk effekt. At det har katalytisk effekt vil si at de starter eller \u00f8ker farten p\u00e5 en kjemisk reaksjon<\/a> uten at enzymene brukes opp. Denne reaksjonen ville g\u00e5tt av seg selv, men enzymet brukes for \u00e5 \u00f8ke reaksjonshastigheten.<\/p>\n\n\n\n

Denne reaksjonshastigheten kan vises b\u00e5de med og uten en katalysator, det vil si et enzym i et energidiagram for \u00e5 vise forskjellen.<\/p>\n\n\n\n

Enzymer i kroppen<\/h2>\n\n\n\n

Vi har enzymer alle steder i kroppen, fra munnen og igjennom ford\u00f8yelsen. Uten enzymer s\u00e5 kunne vi ikke ha levd. Gjennom maten s\u00e5 f\u00e5r vi i oss n\u00e6ringsstoffene karbohydrater, proteiner og fett. Disse m\u00e5 brytes ned slik at kroppen kan ta nytte av dem. Dette gj\u00f8res i ford\u00f8yelsen.<\/p>\n\n\n\n

Enzymer i munnen<\/h3>\n\n\n\n

I munnen s\u00e5 bryter vi ned matpartikler til mindre biter som f\u00f8res til magesekken hvor det ford\u00f8yes ytterligere. I munnen s\u00e5 har vi blant annet enzymet amylase.<\/p>\n\n\n\n

Enzymer i ford\u00f8yelsen<\/h3>\n\n\n\n

For \u00e5 forst\u00e5 hvordan emzymer virker i ford\u00f8yelsen s\u00e5 ser vi f\u00f8rst p\u00e5 hva egentlig ford\u00f8yelsen er og hvordan den virker.<\/p>\n\n\n\n

Hvilke deler best\u00e5r ford\u00f8yelsen av?<\/h4>\n\n\n\n

Selve ford\u00f8yelsessystemet best\u00e5r av munnen, spiser\u00f8ret, magesekken, leveren, gallebl\u00e6ren, bukspyttkjertelen, tynntarmen, tykktarmen og endetarmen.<\/p>\n\n\n\n

Hva er hovedoppgaven til ford\u00f8yelsen?<\/h4>\n\n\n\n

Hovedoppgaven til ford\u00f8yelsen er \u00e5 utnytte matens n\u00e6ringsstoffer for \u00e5 skaffe energi til kroppen. N\u00e6ringsstoffene tas opp av tarmen og absorberes i over blodet hvor n\u00e6ringsstoffene transporteres til alle cellene rundt i kroppen.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5, hva gj\u00f8r enzymer i ford\u00f8yelsen? <\/h4>\n\n\n\n

Selve nedbrytningen av maten startet i munnen hvor maten blir blandet med spytt i fra spyttkjertlene. Spyttet inneholder enzymet amylase.<\/p>\n\n\n\n

Maten g\u00e5r videre ned i magesekken via spiser\u00f8ret og hvor det i magesekken blir tilsatt magesyre som inneholder enzymet pepsin.<\/p>\n\n\n\n

Videre g\u00e5r maten ned i tynntarmen hvor det fra buksyttkjertelen blir tilf\u00f8rt enzymer som trypsin, maltase og lipase.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan virker enzymer i ford\u00f8yelsen?<\/h4>\n\n\n\n

Enzymene i ford\u00f8yelsen spalter proteiner, karbohydrater og fett til mindre molekyler som tarmen kan ta opp.<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor er enzymer viktige i ford\u00f8yelsen<\/h4>\n\n\n\n

Enzymer er viktig for ford\u00f8yelsen fordi de bryter ned n\u00e6ringsstoffene til mindre byggestener av enzymene. Selve opptaket av n\u00e6ringsstoffene skjer i tynntarmen.<\/p>\n\n\n\n

Hva skjer med proteiner i ford\u00f8yelsen?<\/h4>\n\n\n\n

I ford\u00f8yelsen blir proteiner spaltet til aminosyrer ved hjelp av blant annet enzymene protease og pepsin.<\/p>\n\n\n\n

Et utvalg enzymer i kroppen<\/h3>\n\n\n\n

Amylase<\/h4>\n\n\n\n

Amylase er et enzym som brukes for \u00e5 bryte ned karbohydrater som stivelse i maten. Eksempler p\u00e5 dette er poteter og pasta.<\/p>\n\n\n\n

Karbohydratene brytes f\u00f8rst ned til polysakkarider i munnen for deretter \u00e5 bli brutt ned til monosakkarider som glukose og fruktose i tynntarmen.<\/p>\n\n\n\n

Protease<\/h4>\n\n\n\n

Protease er et enzym som bryter ned proteiner i maten. Eksempler p\u00e5 proteiner i maten er fra kj\u00f8tt. Proteiner brytes ned til aminosyrer.<\/p>\n\n\n\n

Lipase<\/h4>\n\n\n\n

Fett, alts\u00e5 triglyserider er det fettstoffet som vi f\u00e5r i oss igjennom maten. I tynntarmen s\u00e5 bryter enzymet lipase dette ned til glyserol og fettsyrer.<\/p>\n\n\n\n

Pepsin<\/h4>\n\n\n\n

Pepsin, som er blitt omdannet fra pepsinogen, er et enzym som er i magesaften og som bryter ned alle proteiner bortsett fra keratin, protaminer og mukoproteiner. <\/p>\n\n\n\n

Hvorfor senker enzymer aktiveringsenergien?<\/h2>\n\n\n\n

Enzymer senker aktiveringsenergien fordi proteiner \u00f8ker farten, dvs reaksjonshastigheten i kjemiske reaksjoner. Ved \u00e5 bruke enzymer s\u00e5 vil en reaksjon skje ved mindre bruk av energi.<\/p>\n\n\n\n

\"Enzymer<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Enzymer i mat<\/h2>\n\n\n\n

Enzymer brukes i matlaging som for eksempel i produksjon av ost eller ved baking av br\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n

I osteproduksjon s\u00e5 brukes enzymene rennin og pepsin, mens i br\u00f8dbaking s\u00e5 bruker man enzymet amylase.<\/p>\n\n\n\n

Enzymer i vaskemiddel<\/h2>\n\n\n\n

Enzymer brukes i vaskemidler for \u00e5 bryte ned smuss. Protease fungerer godt mot blod, egg og melk, mens lipase fungerer mot fettholdig innhold.
Siden enzymer bryter ned proteiner s\u00e5 burde man ikke bruke enzymet protease mot ull siden ull er fibre av proteiner.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Enzymer Definisjon Definisjonen p\u00e5 enzymer er, enkelt forklart, proteiner med katalytisk effekt. At det har … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1075,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1028"}],"collection":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1028"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1028\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1509,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1028\/revisions\/1509"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1075"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1028"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1028"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/vetalt.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1028"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}