Kommunisme – Dette må du vite!

Kommunisme er et politisk system som har vært omtalt både med begeistring og fordømmelse gjennom historien. Mange kjenner kommunismen gjennom eksemplene fra Sovjetunionen og Kina, men hva er egentlig kommunisme og hva står det for? I denne artikkelen skal vi utforske hva kommunisme er, hva som skiller den fra andre politiske systemer, og hva som har vært de viktigste erfaringene med kommunisme i praksis. Gjennom å forstå kommunismens ideer og historie, kan vi bedre forstå hva som har skapt både begeistring og kontrovers rundt dette politiske systemet.

Kommunisme er et klasseløst samfunn hvor alle yter sitt beste og mottar goder etter behov.

Kommunisme definisjon

Kommunisme er et politisk system som har som mål å etablere et samfunn hvor eiendomsretten er avskaffet og produksjonsmidlene eies kollektivt av samfunnet. I et kommunistisk samfunn skal alle ha lik tilgang til de samfunnsmessige godene, og lønn og formue skal være likt fordelt. Målet med kommunismen er å oppnå klasseløshet og likestilling, samt å sikre frihet og likhet for alle medlemmer av samfunnet. Kommunismen bygger på ideen om at klassekamp og eksploatering kan elimineres gjennom en overgang til et samfunn hvor produksjon og eiendom er kollektivt eid og kontrollert. Kommunismen har vært et sentralt tema i politiske debatter gjennom historien, og har både hatt tilhengere og motstandere.

hva er kommunisme enkelt forklart?

Kommunisme kommer av det latinske ordet communis som betyr felles. Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi. Denne ideologien er basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels. I et kommunistisk samfunn vil alle arbeide etter evne og motta etter behov.

Kommunisme er et politisk system som har som mål å etablere et samfunn hvor alle mennesker har lik tilgang til de samfunnsmessige godene, og ingen har mer eiendom eller formue enn andre. Kommunismen bygger på ideen om at alle mennesker er likeverdige og at eiendomsretten og klassekampen kan avskaffes gjennom en overgang til et samfunn hvor produksjon og eiendom er kollektivt eid og kontrollert. Målet med kommunismen er å oppnå klasseløshet og likestilling, samt å sikre frihet og likhet for alle medlemmer av samfunnet. Kommunismen har vært et sentralt tema i politiske debatter gjennom historien, og har både hatt tilhengere og motstandere.

Hva betyr kommunistisk stat?

En kommuniststat er kort fortalt en stat med en regjeringsform som kjennetegner at makten styres av et kommunistparti, da enten som det eneste partiet i landet, eller som det partiet som dominerer mest. Og selvsagt at staten følger den kommunistiske ideologien som et overordnet politisk mål.

En kommunistisk stat er en stat som er organisert etter kommunistiske prinsipper, der målet er å etablere et samfunn hvor eiendomsretten er avskaffet og produksjonsmidlene eies kollektivt av samfunnet. I en kommunistisk stat skal alle ha lik tilgang til de samfunnsmessige godene, og lønn og formue skal være likt fordelt. Målet med en kommunistisk stat er å oppnå klasseløshet og likestilling, samt å sikre frihet og likhet for alle medlemmer av samfunnet. Kommunismen bygger på ideen om at klassekamp og eksploatering kan elimineres gjennom en overgang til et samfunn hvor produksjon og eiendom er kollektivt eid og kontrollert. En kommunistisk stat kan ha ulike former for politisk organisering, som for eksempel en enpartistat eller et diktatur, avhengig av hvordan kommunismen er implementert i praksis.

Sosialisme vs Kommunisme

Sosialisme og kommunisme er to ulike politiske ideologier som har som mål å etablere mer rettferdige og likestilte samfunn. Selv om sosialisme og kommunisme har mange likheter, finnes det også viktige forskjeller mellom de to ideologiene. Her skal vi utforske hva som skiller sosialisme og kommunisme fra hverandre, samt hva som har vært de viktigste erfaringene med disse ideologiene i praksis.

Gjennom å forstå forskjellene mellom sosialisme og kommunisme, kan vi bedre forstå hva som har skapt både begeistring og kontrovers rundt disse politiske ideologiene.

Hva er forskjellen på sosialisme og kommunisme?

Sosialisme og kommunisme er to ulike politiske ideologier som har som mål å etablere mer rettferdige og likestilte samfunn. Det finnes imidlertid viktige forskjeller mellom de to ideologiene:

1. Mål og utgangspunkt: Sosialismen har som mål å etablere et samfunn hvor produksjonsmidlene eies og kontrolleres av staten eller samfunnet, mens kommunismen har som mål å etablere et samfunn hvor produksjonsmidlene eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet. Sosialismen tar utgangspunkt i at samfunnet skal være basert på samarbeid og solidaritet, mens kommunismen tar utgangspunkt i at klassekamp og eksploatering kan elimineres gjennom en overgang til et klasseløst samfunn.
2. Eiendomsrett: Sosialismen ser på eiendomsretten som en form for makt, og mener at den bør kontrolleres og reguleres av staten eller samfunnet for å sikre likhet og rettferdighet. Kommunismen går lenger og mener at eiendomsretten skal avskaffes helt, slik at produksjonsmidlene eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet.
3. Økonomisk planlegging: Sosialismen mener at økonomisk planlegging er nødvendig for å sikre likhet og rettferdig fordeling av godene i samfunnet, mens kommunismen mener at økonomisk planlegging er nødvendig for å eliminere klassekamp og eksploatering. Sosialismen kan tillate en viss grad av markedsøkonomi, mens kommunismen mener at markedsøkonomi bør avskaffes helt.
4. Statsform: Sosialismen kan ha ulike statsformer, som for eksempel en parlamentarisk demokratisk stat eller en en partistat. Kommunismen mener at staten bør avvikles etterhvert som samfunnet utvikler seg mot klasseløshet og likestilling, og at samfunnskontrollen bør ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet.
5. Implementering: Sosialismen kan implementeres gradvis gjennom reformer og politisk kamp, mens kommunismen mener at en revolusjonær omveltning er nødvendig for å etablere et kommunistisk samfunn.

Sosialisme og kommunisme har mange likheter, men det finnes også viktige forskjeller mellom de to ideologiene. Sosialismen legger vekt på å reformere samfunnet for å sikre likhet og rettferdighet, mens kommunismen legger vekt på å eliminere klassekamp og eksploatering gjennom en revolusjonær omveltning.

Hva vil det si å være sosialist?

Å være sosialist betyr å tilhøre en politisk ideologi som har som mål å etablere et samfunn hvor produksjonsmidlene eies og kontrolleres av staten eller samfunnet, og hvor likhet og rettferdighet skal sikres gjennom økonomisk planlegging og politiske reformer. Sosialismen bygger på ideen om at samfunnet skal være basert på samarbeid og solidaritet, og at eiendomsretten bør kontrolleres og reguleres for å sikre likhet og rettferdighet. Sosialismen kan ha ulike statsformer, som for eksempel en parlamentarisk demokratisk stat eller en enpartistat, avhengig av hvordan sosialismen er implementert i praksis. Å være sosialist innebærer å støtte politiske reformer og økonomiske tiltak som skal bidra til å sikre likhet og rettferdighet, samt å arbeide for en mer samarbeidsorientert og solidarisk samfunnsorganisering.

Hva var bakgrunnen for sosialismen?

Sosialismen har sine røtter i den industrielle revolusjon, da mange mennesker ble ført fra landet til byen for å jobbe i fabrikkene. Dette førte til store sosiale problemer, som fattigdom, arbeidsløshet, sosial urettferdighet og mangel på politiske rettigheter. Sosialismen ble en måte å organisere samfunnet på som skulle sikre likhet og rettferdighet for alle, og som skulle bekjempe klassekamp og eksploatering. Sosialismen ble utviklet av filosofer og teoretikere som Karl Marx og Friedrich Engels, som mente at kapitalismen var urettferdig og at en sosialistisk omveltning var nødvendig for å skape et mer likestilt samfunn. Sosialismen har siden blitt en viktig politisk ideologi som har påvirket samfunnsutviklingen i mange land.

Hva er en sosialistisk republikk?

En sosialistisk republikk er en stat som er organisert etter sosialistiske prinsipper, der målet er å etablere et samfunn hvor produksjonsmidlene eies og kontrolleres av staten eller samfunnet, og hvor likhet og rettferdighet skal sikres gjennom økonomisk planlegging og politiske reformer. Sosialismen bygger på ideen om at samfunnet skal være basert på samarbeid og solidaritet, og at eiendomsretten bør kontrolleres og reguleres for å sikre likhet og rettferdighet. En sosialistisk republikk kan ha ulike statsformer, som for eksempel en parlamentarisk demokratisk stat eller en enpartistat, avhengig av hvordan sosialismen er implementert i praksis. En sosialistisk republikk kan også ha ulike økonomiske systemer, som for eksempel et planøkonomisk system eller en markedsøkonomi med sosiale kontroller.

Kommunisme og kapitalisme

Kommunisme og kapitalisme er to ulike politiske og økonomiske systemer som har vært omtalt både med begeistring og fordømmelse gjennom historien. Kommunismen legger vekt på å eliminere klassekamp og eksploatering gjennom en revolusjonær omveltning, mens kapitalismen legger vekt på individuell frihet og eiendomsrett. I denne artikkelen skal vi utforske hva som skiller kommunisme og kapitalisme fra hverandre, samt hva som har vært de viktigste erfaringene med disse systemene i praksis. Gjennom å forstå forskjellene mellom kommunisme og kapitalisme, kan vi bedre forstå hva som har skapt både begeistring og kontrovers rundt disse politiske og økonomiske systemene.

Hva er kapitalisme enkelt forklart?

Kapitalisme er en økonomisk teori som legger vekt på individuell frihet og eiendomsrett. I et kapitalistisk system produseres varer og tjenester for å selge dem til en høyest mulig pris, og overskuddet går til eierne av produksjonsmidlene, som kan være private individer eller bedrifter.

Kapitalismen bygger på ideen om at markedet skal styre økonomien, og at konkurranse skal føre til effektiv produksjon og lave priser. Kapitalismen kan ha ulike politiske systemer, som for eksempel demokrati, diktatur eller anarki, avhengig av hvordan eiendomsretten og politiske rettigheter er regulert i praksis.

Kapitalismen har vært den dominerende økonomiske teorien gjennom de siste hundreårene, men har også vært gjenstand for kritikk for å føre til sosial urettferdighet og miljøødeleggelse.

Hva er forskjellen mellom kapitalisme og kommunisme?

Kapitalisme og kommunisme er to ulike økonomiske og politiske systemer som har vært omtalt både med begeistring og fordømmelse gjennom historien. Det finnes imidlertid viktige forskjeller mellom de to systemene:

1. Eiendomsrett: Kapitalismen legger vekt på individuell eiendomsrett og frihet, mens kommunismen mener at eiendomsretten skal avskaffes helt og at produksjonsmidlene skal eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet.
2. Markedet: Kapitalismen bygger på ideen om at markedet skal styre økonomien, mens kommunismen mener at markedet bør avskaffes helt og at økonomien skal planlegges sentralt.
3. Motivasjon: I et kapitalistisk system produseres varer og tjenester for å selge dem til en høyest mulig pris, slik at eierne av produksjonsmidlene kan få et overskudd. I et kommunistisk system produseres varer og tjenester for å dekke samfunnets behov, og lønn og formue skal være likt fordelt.
4. Statsform: Kapitalismen kan ha ulike politiske systemer, som for eksempel demokrati, diktatur eller anarki, avhengig av hvordan eiendomsretten og politiske rettigheter er regulert i praksis. Kommunismen mener at staten bør avvikles etterhvert som samfunnet utvikler seg mot klasseløshet og likestilling, og at samfunnskontrollen bør ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet.
5. Implementering: Kapitalismen kan implementeres gradvis gjennom reformer og politisk kamp, mens kommunismen mener at en revolusjonær omveltning er nødvendig for å etablere et kommunistisk samfunn.

Kapitalisme og kommunisme har mange likheter, men det finnes også viktige forskjeller mellom de to systemene. Kapitalismen legger vekt på individuell frihet og eiendomsrett, mens kommunismen legger vekt på å eliminere klassekamp og eksploatering gjennom en revolusjonær omveltning.

Kommunistisk ideologi

Kommunisme er en politisk ideologi som bygger på ideen om at samfunnet bør være klasseløst og at produksjonsmidlene bør eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet. Kommunismen bygger på ideer fra Karl Marx og Friedrich Engels, og legger vekt på at klassekampen mellom borgerskapet, som eier produksjonsmidlene, og proletariatet, eller arbeiderklassen, vil føre til sosialismen og kommunismen.

Kommunismen legger også vekt på at staten bør avvikles etterhvert som samfunnet utvikler seg mot klasseløshet og likestilling, og at samfunnskontrollen bør ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet. Kommunismen har hatt stor innflytelse på politiske bevegelser og samfunnsutviklingen i mange land, men har også vært gjenstand for kritikk for sine metoder og resultater.

Kommunisme i Norge

Kommunisme har ikke vært en dominerende politisk ideologi i Norge, selv om det har vært en liten kommunistisk bevegelse i landet siden 1920-tallet. Den norske kommunistiske bevegelsen har vært en del av den internasjonale kommunistiske bevegelsen, og har vært inspirert av ideer fra Karl Marx og Friedrich Engels.

Norges kommunistiske Parti (NKP)

Norges kommunistiske Parti (NKP) er en politisk parti i Norge som ble stiftet i 1923. Partiet har vært en del av den internasjonale kommunistiske bevegelsen, og har vært inspirert av ideer fra Karl Marx og Friedrich Engels. NKP har vært en liten gruppe innenfor norsk politikk, og har aldri fått noen større politisk makt i Norge. Partiet har hatt lite politisk gjennomslag i Norge, og har aldri vunnet mer enn en liten andel av stemmene ved valg.

NKP har vært kontroversielt i Norge, og har vært gjenstand for kritikk for sine metoder og sine politiske synspunkter. Partiet har også vært kritisk til Norges deltagelse i NATO og andre internasjonale samarbeid, og har stilt seg skeptisk til markedsøkonomi og private eiendomsrett.

I dag er NKP ikke lenger en dominerende politisk kraft i Norge, og har liten innflytelse på norsk politikk.

Proletariatets diktatur

Proletariatets diktatur er en teori utviklet av Karl Marx og Friedrich Engels som bygger på ideen om at arbeiderklassen, eller proletariatet, skal ta makten gjennom en revolusjonær omveltning og etablere et kommunistisk samfunn. Proletariatets diktatur innebærer at arbeiderklassen, som eier ikke produksjonsmidlene, skal ta makten fra borgerskapet, som eier produksjonsmidlene. Etter at makten er overtatt, skal borgerskapet avvikles og klassekampen elimineres, slik at samfunnet kan utvikle seg mot klasseløshet og likestilling. Proletariatets diktatur innebærer at staten skal være en midlertidig form for å sikre overgangen til et kommunistisk samfunn, og at samfunnskontrollen skal ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet. Teorien om proletariatets diktatur ble utviklet i den industrielle revolusjon, da mange mennesker ble ført fra landet til byen for å jobbe i fabrikkene, og ble en viktig ideologi innen sosialismen og kommunismen.

Karl Marx

Karl Marx (1818-1883) var en tysk filosof, økonom og revolusjonær som er mest kjent for sin teori om klassekamp og sosialisme. Marx var en av de viktigste teoretikerne for sosialisme og kommunisme, og hans verker har hatt stor innflytelse på politiske bevegelser og samfunnsutviklingen i mange land.

Marx ble født i Tyskland i 1818, og studerte filosofi og økonomi ved universitetet i Bonn og Berlin. Han ble senere journalist og skrev for ulike aviser og tidsskrifter om politiske og sosiale spørsmål. Sammen med Friedrich Engels utarbeidet han teorien om klassekamp, som bygget på ideen om at historien kan forstås som en rekke konflikter mellom ulike klasser, og at sosialismen er den naturlige løsningen på disse konfliktene.

Marx’ mest kjente verk er «Das Kapital», som ble utgitt i 1867, og som gir en kritisk analyse av kapitalismen og markedsøkonomien. Verket ble en viktig inspirasjonskilde for sosialistiske og kommunistiske bevegelser i mange land, og har hatt stor innflytelse på samfunnsutviklingen i de siste 150 årene.

Hva mente Karl Marx om kapitalismen?

Karl Marx mente at kapitalismen var en urettferdig og ustabil økonomisk form som førte til sosial urettferdighet og klassekamp. Han hevdet at kapitalismen bygget på ideen om at arbeidskraften skulle selges til høyest mulig pris, og at overskuddet fra produksjonen skulle gå til eierne av produksjonsmidlene, som han kalte borgerskapet. Marx mente at kapitalismen førte til at borgerskapet ble rikere mens proletariatet, eller arbeiderklassen, ble fattigere.

Marx hevdet også at kapitalismen var et ustabil system som førte til økonomiske kriser, fordi den bygget på konkurranse og ekspansjon. Han mente at kapitalismen ville føre til sin egen undergang, og at sosialismen ville være den naturlige løsningen på krisen.

Marx’ teori om kapitalismen og sosialismen ble utarbeidet sammen med Friedrich Engels, og ble en viktig inspirasjonskilde for sosialistiske og kommunistiske bevegelser i mange land.

Friedrich Engels

Friedrich Engels (1820-1895) var en tysk filosof, økonom og revolusjonær som er mest kjent for sin samarbeid med Karl Marx om teorien om klassekamp og sosialisme. Engels var en av de viktigste teoretikerne for sosialisme og kommunisme, og hans verker har hatt stor innflytelse på politiske bevegelser og samfunnsutviklingen i mange land.

Engels ble født i Tyskland i 1820, og studerte filosofi, økonomi og statsvitenskap ved universitetet i Bonn og Berlin. Han ble senere journalist og skrev for ulike aviser og tidsskrifter om politiske og sosiale spørsmål. Sammen med Karl Marx utarbeidet han teorien om klassekamp, som bygget på ideen om at historien kan forstås som en rekke konflikter mellom ulike klasser, og at sosialismen er den naturlige løsningen på disse konfliktene.

Engels’ mest kjente verk er «Antidühring» og «Dialektikk av naturen», som gir en kritisk analyse av naturvitenskapen og teorien om evolusjon. Verkene ble en viktig inspirasjonskilde for sosialistiske og kommunistiske bevegelser i mange land, og har hatt stor innflytelse på samfunnsutvik

Marxisme

Enkelt forklart så er marxisme er en økonomisk teori og politisk ideologi som ble utviklet av Karl Marx og Friedrich Engels på 1800-tallet. Marxismen bygger på ideen om at historien kan forstås som en rekke konflikter mellom ulike klasser, og at sosialismen er den naturlige løsningen på disse konfliktene.

Marxismen legger vekt på at klassekampen mellom borgerskapet, som eier produksjonsmidlene, og proletariatet, eller arbeiderklassen, vil føre til sosialismen og kommunismen. Marxismen mener at kapitalismen, som bygger på individuell eiendomsrett og frihet, fører til sosial urettferdighet og ustabilitet, og at sosialismen er den naturlige løsningen på krisen. Marxismen legger også vekt på at staten bør avvikles etterhvert som samfunnet utvikler seg mot klasseløshet og likestilling, og at samfunnskontrollen bør ligge hos kollektive organisasjoner som arbeiderkommuner eller sovjet.

Marxismen har hatt stor innflytelse på politiske bevegelser og samfunnsutviklingen i mange land, og har også vært gjenstand for kritikk for sine metoder og resultater.

Kina, Sovjetunionen og Cuba

Kina

Kommunismen har vært en viktig politisk ideologi i mange land, og har hatt stor innflytelse på samfunnsutviklingen i Kina, Sovjetunionen og Cuba.

Kommunismen i Kina ble innført etter at kinesiske kommunister, ledet av Mao Zedong, vant borgerkrigen i 1949 og etablerte Folkerepublikken Kina. Kommunismen i Kina bygget på ideen om at borgerskapet skulle avvikles og at produksjonsmidlene skulle eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet. Kommunismen i Kina førte til store sosiale reformer, som for eksempel jordreform, likestilling for kvinner og utbygging av skoler og helsevesen. Samtidig førte kommunismen i Kina til store menneskelige lidelser, som for eksempel massedødsfall under Kulturrevolusjonen og mange fengslede og torturerte politiske fanger.

Sovjetunionen

Kommunismen i Sovjetunionen ble innført etter at bolsjevikene, ledet av Vladimir Lenin, vant den russiske revolusjonen i 1917 og etablerte Den røde arme. Kommunismen i Sovjetunionen bygget på ideen om at borgerskapet skulle avvikles og at produksjonsmidlene skulle eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet Kommunismen i Sovjetunionen førte til store sosiale reformer, som for eksempel likestilling for kvinner, utbygging av skoler og helsevesen, og frigjøring av folkegrupper som hadde vært undertrykt under tsarismen. Samtidig førte kommunismen i Sovjetunionen til store menneskelige lidelser, som for eksempel massedødsfall under Holodomor og under Gulag-systemet, og mange fengslede og torturerte politiske fanger.

Cuba

Kommunismen i Cuba ble innført etter at Fidel Castro og hans revolutionære kommunistiske styrker vant revolusjonen i 1959 og etablerte en kommunistisk regjering på øya. Kommunismen i Cuba bygget på ideen om at borgerskapet skulle avvikles og at produksjonsmidlene skulle eies og kontrolleres kollektivt av samfunnet. Kommunismen i Cuba førte til store sosiale reformer, som for eksempel likestilling for kvinner, utbygging av skoler og helsevesen, og frigjøring av folkegrupper som hadde vært undertrykt under Batistas diktatur. Samtidig førte kommunismen i Cuba til store menneskelige lidelser, som for eksempel mange fengslede og torturerte politiske fanger, og at mange cubanere ble tvunget til å flykte fra landet.

Kommunismen i Kina, Sovjetunionen og Cuba hadde store forskjeller i sin utforming og i sine resultater. Kommunismen i Kina ble preget av stor makt til lederen Mao Zedong, og førte til store reformer, men også til store menneskelige lidelser. Kommunismen i Sovjetunionen ble preget av et autoritært regimesystem, og førte til store reformer, men også til store menneskelige lidelser. Kommunismen i Cuba ble preget av en revolusjonær bevegelse og førte til store reformer, men også til store menneskelige lidelser.

I dag er kommunismen ikke lenger den dominerende politiske ideologien i Kina, Sovjetunionen eller Cuba, selv om disse landene fortsatt har kommunistiske regjeringer. Kommunismen har også fått kritikk for sine metoder og resultater, og mange mener at den har ført til store menneskelige lidelser og brudd på menneskerettighetene.