Hva er et substantiv?

I denne artikkelen skal jeg forklare deg hva et substantiv er. Hvordan vi bøyer et substantiv, jeg skal også fortelle deg om eventuelle regler og om det finnes et unntak for regelen.

Substantiv

Et substantiv er en gruppe med ord, også kalt en ordklasse, som sier noe om personer, ting og begreper. En annen måte å forklare hva en ordklasse er, er at dette er grupper som ordene i et språk deles inn i.

Et substantiv kan bøyes i entall eller flertall.

Entall

I entall så er det snakk om at det kun er en av det aktuelle substantivet. Som for eksempel en gutt / gutten.

Flertall

Når det er snakk om flertall så er det at det er flere av det aktuelle substantivet. Som for eksempel flere gutter / guttene.

Substantivet bøyes også i enten bestemt eller ubestemt form.

Ubestemt form

Ubestemt form viser til noe som ikke er identifisert eller nevnt tidligere.
Som for eksempel gutt / gutter er ubestemt form.

Bestemt form

Bestemt form brukes for å vise til noe som allerede er nevnt tidligere.
Som for eksempel gutten / guttene er bestemt form.

Man har flere forskjellige grupper med substantiver: Fellesnavn og egennavn.

Utdypende forklaring rundt bestemt og ubestemt form

Altså vi bruker ubestemt form når vi skal introdusere ny informasjon. Vi bruker så bestemt form når vi refererer til denne informasjonen.
La oss se på et par eksempler:
Ola har en bil. Bilen er dyr. Han liker å kjøre bilen.
Kari har også en bil. Den er også dyr. Bilene er dyre.
Først introduserte vi en bil i historien. Bestemt form (bilen) forteller at vi
snakker om Ola sin bil. For at vi skal hvite hvilken bil det er snakk om bruker vi bestemt form. Etterpå introduserer vi Kari sin bil, som da er ny informasjon. Vi kjenner ikke Kari sin bil derfor bruker vi ubestemt form.
Nå som vi kjenner til både Ola og Kari sin bil. Bruker vi bestemt form i
«Bilene koster mye». Vi forstår da et det er Ola og Kari sin bil som koster mye.

Fellesnavn

Den aller største gruppen med substantiver kalles fellesnavn.

Fellesnavn er en betegnelse på noe konkret. Som for eksempel et bord, en katt, et tre, men fellesnavn er også en betegnelse på noe abstrakt. Som for eksempel slik som glede, en idé eller implikasjon.

Egennavn

Den andre gruppen med substantiver er egennavn. Egennavn er for eksempel ditt eget fornavn eller etternavn, en by eller et sted. Egennavn er navn man alltid skriver med stor forbokstav.

Hvordan kjenne igjen et substantiv?

Et substantiv kan for eksempel kjennes igjen ved at substantivet kan opptre med ubestemt artikkel foran seg. Om du tar for eksempel setningen «huset er fint» så vet man at huset er et substantiv fordi det kan ha formen et hus. Med «formen» menes det i dette tilfelle at man kan skrive «et» foran «hus».

Hva er en artikkel?

I og med at det i avsnittet over nevnes «artikkel» så er det nok på sin plass å nevne hva en artikkel er, da uten å gå i dybden på dette.
En artikkel er ordet en, ei og et. Man kan se hva slags kjønn substantivet er, samt om substantivet er i ubestemt eller bestemt form ved å se på hvilken artikkel som er brukt. Dersom man bruker artikkelen en, ei eller et. Om man for eksempel ser på en ku, ei jente, et skap, så viser dette at der i ubestemt form.
Om man bruker artikkel i bøyning, slik som hesten, bordet, så viser dette at det er i bestemt form.

Hankjønn

Hankjønn er ord man kan ha en foran.
Eksempel på hankjønn: en gutt

Hunkjønn

Hunkjønn er ord man kan ha ei foran.
Eksempel på hunkjønn: ei jente

Intetkjønn

Intetkjønn er ord man kan ha et foran.
Eksempel på intetkjønn: et hus

Bøyning av substantiv

I det norske språk kan de fleste substantiv som sagt bøyes i flertall og i bestemt form eller ubestemt form.

Hvordan bøye et substantiv?

Entall		Flertall
Ubestemt form	Bestemt form	Ubestemt form	Bestemt form
En Gutt	Gutten	Gutter	Guttene
Ei Jente	Jenta	Jenter	Jentene
Et hus	Huset	Hus	Husene

Det sies at når vi bøyer et substantiv i bestemt form og da i flertall, får substantivet en ny endelse.
Som for eksempel:
Hankjønnsord ender med endelsen –en i bestemt form entall.
Hunkjønnsord derimot får endelsen –a i bestemt form entall.

Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, får substantivet bare endelsen –n i bestemt form. Grunnregelen sier at ubestemt form er at man kan sette en, ei eller et foran substantivet.
Man må huske på at hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, får substantivet bare endelsen –n i bestemt form. Hunkjønnsord derimot får endelsen –a i bestemt form entall.

Selv om man bøyer et substantiv slik som dette i det norske språk så er det viktig å tenke på at dette er forskjellig fra språk til språk.

Hvordan bøye substantivet hus?

Substantivet hus er et intetkjønn. Dette vet vi da vi kan sette et foran hus og det bøyes på denne måten:

Et hus, huset, flere hus, alle husene

Hvor mange måter kan man bøye et substantiv?

Svaret på dette er da fire. Entall og flertall og i ubestemt og bestemt form.

Hva betyr å bøye substantiv?

Når vi bøyer et substantiv så får den en ny endelse. Ta for eksempel et menneske, mennesket, mennesker, menneska eller menneskene. Ordet som bøyes starter som entall og ender som flertall.

Det er sjeldent regler uten unntak

Det finnes flere unntak for reglene. Et eksempel er hankjønnsord som ender på er i ubestemt form entall. Disse substantivene har en annerledes bøying i flertall.

Entall		Flertall
Ubestemt form	Bestemt form	Ubestemt form	Bestemt form
Vanlig
En Gutt	Gutten	Gutter	Guttene
Unntak
En politiker	Politikeren	Politikere	Politikerne